Da Norge tapte Isle of Man

Borgerkriger i Middelalder-Norge og tette bånd til England var bakteppet da Isle of Man og Hebridene falt i hendene på skottene i 1266. Langvarig politisk maktkamp og kirkens sentrale rolle er blitt oversett.

- Håkon Håkonssons død på Orknøyene i 1263 og den store avstanden fra Norge har vært den tradisjonelle forklaringen på hvorfor Magnus Lagabøte solgte de såkalte Suderøyene (Isle of Man og Hebridene) til Alexander III av Skottland i 1266, forklarer den britisk-tyske historikeren Ian Beuermann.

- Men traktaten i Perth var bare slutten, prosessen hadde startet allerede i 1103 med Magnus Berrføtts død.

Tilfeldig at skottene fikk øyene

Borgerkriger herjet Norge 1130-1208. Etter Magnus Berrføtts død var det ingen norske konger som fortsatte tradisjonen med å reiste vestover til koloniene. Samtidig økte engelske kongers innflytelse og interesse for Suderøyene, strategisk plassert som de var i havet mellom England og Irland.

- Men i det avgjørende øyeblikk kjempet England selv borgerkriger på hjemmebane. Dermed var det skottene som trakk det lengste strået, sier Beuermann.

"Ian Beuermann mener kirkehistorien har vært oversett."
"Ian Beuermann mener kirkehistorien har vært oversett."

Han presenterer påstanden i doktoravhandlingen “Masters of the Narrow Sea. Forgotten Challenges to Norwegian Rule in Man & the Isles 1079-1266”, som han nylig forsvarte ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

Forskjellige ideer om vikingene

- Mange land har hatt innflytelse på Suderøyene, derfor har jeg måttet fordype meg i historie fra England, Skotland, Irland, Wales og Norge. Alle land bruker historien i sin hjemlige nasjonsbygging, derfor er ideer om vikingtiden forskjellige om man spør en nordmann, en ire eller en engelskmann.

En slik flernasjonal tilnærming til Suderøyene er aldri blitt gjort tidligere. Historikere har stort sett konsentrert seg om bilaterale forhold, som mellom Norge og øyene. Det har ikke vært særlig interesse for å lære hva andre sier om perioden.

Overser kirkens politiske rolle

- I Norge har forskere vært opptatt av bondehistorie og jordbrukshistorie. Dermed har vikingenes bosetting i vest vært undersøkt i stor grad. Men andre områder er minst like interessant. Kirkehistorie fra Middelalderen har lenge vært problematisk for norske forskere, fordi den var katolsk og svært politisk, sier Beuermann.

Han mener kirkehistorien er en del av Suderøyenes historie som har vært glemt.

I 1153 reiste Godred Olavssøn til Nidaros og ba om å få en norsk biskop. Samtidig ønsket øyene å bli inkludert i de norske kirkeprovinsene. Slik ville kongen av Man komme Dublin i forkjøpet. Irene hadde allerede tidligere hersket over Isle of Man, og en biskop vigslet i Dublin ville truet øyenes selvstendighet.

P. A. Munch misforstod

- Dette klart kirkepolitiske trekket har ingen fått med seg tidligere, påpeker Beuermann, og mener eksempelvis at den norske historikeren Peter Andreas Munch (1810-1863) har misforstått. Han mente Godred dro til Norge for å få militær støtte mot Dublin.

- Men Godred Olavssøn kom ikke tilbake med noen hær. Han hadde med seg en biskop.

Det hjalp likevel ikke. 100 år senere ble Isle of Man og de andre øyene solgt til skottene.

Pekere:

"Kart over Suderøyene. Øyer som inngikk i kongeriket er avmerket i rødt"
"Kart over Suderøyene. Øyer som inngikk i kongeriket er avmerket i rødt"

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS