Verdens eldste rituelle handlinger

De eldste rituelle handlingene er dobbelt så gamle som tidligere antatt. For mer enn 70 000 år siden ofret mennesker spydspisser til ære for pytonslangen i en trang grotte i Botswana.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Verdens eldste rituelle handlinger er dobbelt så gamle som tidligere antatt. For mer enn 70 000 år siden ble det ofret spydspisser til ære for pytonslangen i en grotte i Botswana i Afrika. Her et nattfotografi fra stedet. Foto: Sheila Coulson."




En stor arkeologisk oppdagelse i sommer endrer bildet av menneskehetens historie. Mens man frem til i dag har ment at menneskets første rituelle handling skjedde i Europa for vel 40 000 år siden, viser det seg at både tid og sted er feil.

Førsteamanuensis Sheila Coulson på Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo, slår nå fast at det moderne mennesket, Homo sapiens, har gjennomført avanserte rituelle handlinger i Afrika mer eller mindre sammenhengende i 70 000 år.

Hun har med andre ord funnet det eldste ritualet som noen gang er oppdaget.

Arkeolog Sheila Coulson gjorde det overraskende funnet da hun i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Universitetet i Botswana i Gaborone forsket på opprinnelsen til San-folket.

"Arkeolog Sheila Coulson."

En del av San-folket holder til i Ngamiland, som er et tynt befolket område i den nordvestre delen av Botswana.

Oppdagelsen ble gjort da Sheila Coulson lette etter funn fra mellomsteinalderen i de eneste høydedragene som fins i flere hundre kilometers omkrets.

Eget ritualsted for pytonslangen

De arkeologiske funnene til Sheila Coulson viser at menneskene i området har hatt et eget ritualsted for pytonslangen. Ritualstedet lå i en liten grotte helt nord på Tsodilohøydene.

Da Sheila Coulson entret grotten sammen med sine tre masterstudenter i sommer, la de merke til at den mystiske steinen så ut som forpartiet til en diger pytonslange. På den seks meter lange og to meter høye steinen fant de tett i tett med tre til fire hundre utgropinger som måtte være laget av mennesker.

- Man kunne se munnen og øynene på slangen. Den så ut som en ekte pytonslange. Streifet fra sollyset fikk utgropingene til å se ut som slangeskinn. Om natten ga lyset fra bålet en følelse av at slangen virkelig bevegde seg, sier Sheila Coulson til forskningsmagasinet Apollon ved Universitetet i Oslo.

Arkeologene fant ingen ferske arbeidsspor på pytonslangen. Mye var omfattende erodert.

Da arkeologene så de mange utgropingene i den pytonlignende steinen, ble de ikke bare interessert i når mennesket hadde jobbet med steinen, men også hva grotten var brukt til og hvor lenge den hadde vært kjent for menneskeheten.

"På bunnen av utgravningen fant Sheila Coulson det verktøyet som ble brukt til å hogge ut en av de mange utgropingene på pytonslangen. Foto: Sheila Coulson."

De foretok derfor en arkeologisk prøveutgravning rett foran pytonsteinen.

På bunnen av hullet fant de flere steiner som ble brukt til å lage utgropingene. Sammen med disse redskapene, som var mer enn 70 000 år gamle, fant de også en bit av veggen som var falt av under dekoreringen.

Ofret spydspisser

I løpet av utgravningen fant de ikke mindre enn 13 000 gjenstander. Alle funnene var spydspisser og redskaper som kunne knyttes til rituelt bruk av grotten. Samt rester fra produksjonsarbeidet deres. Intet annet.

Og som om dette ikke var nok: Steinene, som spydspissene var laget av, fins ikke på Tsodilo. Steinaldermennesket måtte hente dem opptil flere hundre kilometer unna.

Spydspissene var mer forseggjorte og mer fargerike enn andre like gamle spydspisser fra den samme regionen. Overraskende nok var det bare de røde spissene som var brent.

- Steinaldermennesket tok med seg de fargerike spydspissene, brakte dem til grotten og hogde dem helt ferdig. Bare de røde spydspissene ble brent. Det var en rituell ødeleggelse av artefakter (menneskeskapte gjenstander, red. anm). Det var ingen spor etter en vanlig bosetting. Ingen ordinære gjenstander ble funnet.

- Funnet vårt betyr at menneskene var mer organiserte og hadde evner til abstrakt tenkning i en langt tidligere fase av historien vår enn tidligere antatt. Alle indikasjoner tyder på at Tsodilo har vært kjent i menneskeheten i nesten 100 000 år som et veldig “spesielt” sted i det forhistoriske landskapet, sier Sheila Coulson til Apollon.

Les mer:

Artikkelen i Apollons nettutgave.

For øvrig publiseres artikkelen i sin helhet i papirutgaven av Apollon 11. desember.

"Bak Pytonslangesteinen kunne sjamenen holde seg skjult i et hemmelig kammer. Foto: Sheila Coulson."



"Det er i en grotte i disse høydedragene mennesket har tilbedt pytonslangen i mer enn 70 000 år. Foto: Sheila Coulson."



"Spydspissene på funnstedet var mer forseggjorte og mer fargerike enn andre like gamle spydspisser fra den samme regionen. Foto: Sheila Coulson. "



Powered by Labrador CMS