I går la Brochmann- utvalget II fram utredningen sin om innvandring, arbeid og velferdsstaten.

Mens Brochmann-utvalget I i 2011 tok for seg arbeidsinnvandring generelt, tar det nye utvalget tak i flyktningtilstrømningen og innvandring fra særlig fattige land, de fleste med lite utdanning,  

– Aldring og lavere oljeinntekt er de største utfordringene for den norske samfunnsmodellen, men også innvandring av personer med lave kvalifikasjoner er en stor utfordring, sier Grete Brochmann. 

– Den norske modellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse for å være bærekraftig.

Må kvalifiseres

Brochmann- utvalget II anbefaler å satse tungt på et kompetanseløft for flyktninger og innvandrere fra Sør.

– Mange av de som kommer til Norge fra fattige land, har en utdanning eller en yrkeskompetanse fra før. Da blir det viktig å bygge videre på det de har med seg og tilpasse det til en norsk sammenheng. Får man noe norsk utdanning i tillegg, øker sjansene for yrkesdeltakelse i sterk grad, sier Brochmann.

Hun understreker at også de med svært lav kompetanse må løftes, men at dette kan gjøres mer effektivt.

– Det er ikke nødvending at de skal gjennom hele det normale norske utdanningsløpet.

Utvalgslederen er tydelig på at myndighetene nå må vite sin besøkelsestid.

– Hvis Norge ikke lykkes med å inkludere de som kommer hit med lavest utdanning, vil det få konsekvenser i form av store utgifter for velferdsstaten. Dette er svært uheldig for nasjonaløkonomien. Men ikke minst vil det være uheldig for de menneskene det gjelder selv, sier Grete Brochmann.    

Referanse:

Grete Brochmann m.fl: Integrasjon og tillit - Langsiktige konsekvenser av høy innvandring.