Romfolk føler seg ikke på likefot med nordmenn i norske fengsler. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Romfolk føler seg ikke på likefot med nordmenn i norske fengsler. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

– Slik behandler de ikke norske fanger, mener romfolk

Rumenere og romfolk forteller at de opplever rasisme og diskriminering i norske fengsler. Og de mener at de ikke får det tilbudet de har rettmessig krav på.

Publisert

Rom og rumenere i norske fengsler

I oktober 2016 sitter 4075 personer i norske fengsler hvorav 105 er rumenere.

Majoriteten (96) av dem er menn.

Halvparten (53) er straffedømt.

Rumenere er den tredje største minoritetsgruppen i norske fengsler etter polske og litauiske statsborgere.

Om EØS programmet

Fra fengsel til frihet (EPTrans) er finansiert av EØS programmet ved Norges forskningsråd. Norge har bilateralt forskingssamarbeid med seks land, finansiert gjennom EØS-midlene: Estland, Latvia, Polen, Tsjekkia, Ungarn og Romania. EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Midlene blir kanalisert til 15 EU-land i Sentral- og Sør-Europa. Norges forskningsråd koordinerer den norske deltakelsen i seks bilaterale program.

Se også

Universitetet i Bucuresti sin prosjektside: http://www.reentry.eu/en/

Han har nettopp kommet til fengselet.

Det er middagstid og i dag serveres fisk.

Den innsatte forklarer til vaktene at han er allergisk mot fisk, men de forstår ham ikke, og ber ham spise fisken. Så begynner de å krangle, og den innsatte settes på sikkerhetscelle.

I treningsrommet konkurrerer fangene om hvem som løfter mest vekter. En albaner vinner. Etterpå ryktes det at svensken, som egentlig kom på andreplass, fikk førstepremien.

Dette er noen av historiene rom og rumenere forteller fra hverdagen i norske fengsler. Ikke bare beskriver de norsk kriminalomsorg som både rasistisk og diskriminerende, de opplever også at de møter de samme holdningene i det norske sivilsamfunnet.

– Slik behandler de ikke norske fanger

Forsker ved IKRS, Dorina Damsa, har intervjuet rumenske innsatte i norske fengsler. (foto: UiO)
Forsker ved IKRS, Dorina Damsa, har intervjuet rumenske innsatte i norske fengsler. (foto: UiO)

– Rom og rumenerne jeg intervjuet i norske fengsler har et delt syn på Norge og det norske. På den ene siden forteller de om diskriminering og rasisme, samtidig mener de at Norge er et veldig godt samfunn å være i, forteller forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS), Universitetet i Oslo, Dorina Damsa.

Det er en rekke grunner for at de ser på fengselssystemet og behandlingen de får i norske fengsler, som rasistisk og diskriminerende.

 – En hovedutfordring er språk og kommunikasjon. De forstår ikke regelverket, eller hva betjenter ber dem om å gjøre. Dette igjen kan føre til misforståelser og konflikter mellom dem og fengselsbetjentene. Det er ofte grunnen til at de opplever diskriminering, forteller Damsa.

Hun ser at mange fortolker negative opplevelser, for eksempel det å få avslag på søknader, som uttrykk for diskriminering. De sier at betjentene er rasister og behandler dem urettferdig fordi de er rumenere.

– De føler seg forskjellsbehandlet, og kommer ofte med lignende uttalelser som «de ville ikke bedt en norsk fange gjøre dette», sier hun.

Kommunikasjonsproblemer gjør det ikke enklere. Damsa forteller at det kan ta opp til en uke å skaffe en tolk som snakker rumensk, noe som medfører frustrasjon.

Selv enkle beskjeder kan skape store misforståelser og konflikter.

Fra fengsel til frihet

Funnene kommer fra forskningsprosjektet «Fra fengsel til frihet (EPTrans)» som er en kvalitativ studie.

Forskerne tar for seg straffegjennomføring og tilbakeføringen til samfunnet etter fengselsstraff for utenlandske innsatte. De vil få frem de rumenske innsattes perspektiver, samt se på hva som skjer ved løslatelse.

– Målet har vært å finne ut mer om veien tilbake etter soning og hvordan fengslene arbeider med å forberede de utenlandske innsatte på løslatelse, forteller prosjektleder Thomas Ugelvik.

Han har ledet et norsk forskningsteam som har samarbeidet med fengselsforskere ved Universitetet i Bucuresti, Romania. Studien har blitt gjennomført både i norske og rumenske fengsler.

I Norge er kriminalomsorgens arbeid i stor grad innrettet mot rehabilitering, og gi innsatte muligheter etter løslatelse til et liv uten kriminalitet.

– Dette er i stor grad sett som et felles velferdsstatlig ansvar. Kriminalomsorgen samarbeider tett med alle de andre velferdsstatlige aktørene som helsevesenet, skoleverket og NAV. I arbeidet med utenlandske innsatte som skal utvises fra landet etter løslatelse, blir dette arbeidet annerledes. Velferdsstaten anser ikke i samme grad utenlandske fanger som sitt ansvarsområde.

– Fengslene forsøker å planlegge og tilrettelegge for en konstruktiv løslatelse, også for de utenlandske innsatte. Det er likevel begrenset hva de kan få til alene, ikke minst når det er snakk om løslatelse til et annet land, sier han.

Nordmenn er lette å lure

I norske fengsler sitter rumere og romfolk inne for mange ulike lovbrudd. Først og fremst er det snakk om brudd på utlendingsloven, samt småkriminalitet som mindre alvorlig vold og tyveri, men i noen få tilfeller er det snakk om mer grove lovbrudd.

Noen forteller at de stjeler dyre joggesko, parfymer og elektronikk fra butikker som de videreselger på internett. De stjeler også klær og gjenstander fra resirkulerings-stasjoner, som de reparerer og selger.

Flere gir uttrykk for at nordmenn er lettlurte. En fortalte at: «nordmenn bryr seg ikke så mye om eiendelene sine, så det er lett å stjele mobiler og vesker».

De livnærer seg ikke kun på tyveri, men også gjennom å tigge. De forteller historier om fulle nordmenn på byen som sparker bort tiggerkoppene deres, konflikter med politi og vektere som bortviser dem fra kjøpesentre, parker og skogholt.

Mange ser på norsk kriminalomsorg som rasistisk og diskriminerende, og ser egne lovbrudd som svar på disse opplevelsene.

De fleste har heller ikke fullført videregående skole hjemme i Romania. Og siden de ikke har noen formelle kvalifikasjoner, føler de at de ikke har andre valgmuligheter:

 “Vi har ingen rettigheter. Ingen vil gi oss jobb. Vi må gjøre dette for å overleve”, sier de. 

Førsteamanuensis Thomas Ugelvik, leder fengselsforskningsprosjektet. (foto: UiO)
Førsteamanuensis Thomas Ugelvik, leder fengselsforskningsprosjektet. (foto: UiO)

Etter løslatelsen

Så lenge de er i fengsel, har rumenere og romfolk tilgang til de samme velferdsgodene som norske fanger. Men dette opphører i det øyeblikket de er utenfor murene.

– De innsatte forteller at de er dårlig forberedt på løslatelsen. De har ingen penger og ingen ressurser. De fleste blir uttransportert til Bucuresti, selv om de fleste hverken kommer fra, eller har noen tilknytning til, byen. Dette fører til mye usikkerhet og bekymring, forteller Ugelvik.

Rom og rumenerne som var med i studien kom ikke tilbake til Norge etter at de hadde blitt uttransportert til Romania.

– Flere dro derimot raskt tilbake til denne delen av verden, men endte i Sverige eller Danmark i stedet. Etter løslatelsen og deportasjonen til Romania, kan det ta et par uker der de hilser på venner og familie, før de reiser tilbake til Skandinavia igjen. Dette er en veldig mobil gruppe mennesker, sier Ugelvik. 

Holdt kontakt på Facebook

Denne mobiliteten skapte også utfordringer for forskerne i løpet av studien. Som følge av høyt forbruk av mobiler og telefonnummer endte de opp med, etter forslag fra rumenerne selv, å benytte Facebook og Snapchat for å holde kontakten.

På Facebook ble det opprettet egne grupper som ga mer informasjon enn det som opprinnelig var planlagt i studien. Her kunne forskerne blant annet følge med på deres reise gjennom Europa. 

Mens de før i tiden hovedsakelig dro til Spania og Italia, begynte de etter finanskrisen å reise nordover for å skaffe penger. I Romania finnes det et eget «svart marked» som ordner innreise til Skandinavia. For en bussbillett betaler de 150 euro, litt under 1400 kroner.

– De reiser også mye innenlands og mellom de skandinaviske landene. De vil egentlig ikke reise. Aller helst ville de blitt i Romania.

Livet etter reisens slutt – tilbake til samfunnet?

Ifølge forskerne ønsker ingen av rumenerne og romfolket å bosette seg i Norge.

– De drømmer om å skaffe seg nok penger til å dra tilbake til Romania, skaffe seg hus og stifte familie. Livet på gata er hardt, og fengsel blir et hinder på veien mot et A4-liv på landsbygda i Romania. De fleste holder ikke ut lenger enn til 40-50 års alderen, sier Ugelvik.

Den store drømmen om Romania holder dem gående.

– Sett fra perspektivet til norsk kriminalomsorg representerer utenlandske innsatte, som rumenerne i studien, mange utfordringer. Språkproblemene gjør det vanskeligere å jobbe med dem. Haltende kommunikasjon kan skape frustrasjoner og misforståelser, som gjerne igjen brukes til å bekrefte en opplevd diskriminering, forteller Ugelvik.

I tillegg kommer vanskelighetene med å forberede en konstruktiv løslatelsesprosess.

– Ofte vet ikke fengselet om en innsatt får bli i Norge eller må ut av landet før det er dager eller timer frem til løslatelse. Og om vedkommende skal tilbake til hjemlandet, hvordan kan norske fengselsbetjenter arbeide for å hjelpe dem med å skaffe jobb eller bolig? Mange forteller at det er det bare å glemme. I Romania finnes ikke lovlig arbeid, så de må ut på veien igjen enten de vil eller ikke, avslutter Ugelvik. 

Les mer:

Studien fra dette prosjektet kommer i 2017: Thomas Uglevik: The limits of the welfare state? Foreign national prisoners in the Norwegian crimmigration prison. I: Scandinavian Penal History, Culture and Prison Practice: Embraced By the Welfare State? Palgrave Macmillan 2017 ISBN 978-1- 137-58528-8..

Prosjektleder Thomas Ugelvik har også forsket på utenlandske ansatte på Trandum: Thomas Uglevik: Tales of legitimate immigration detention. Bordercriminologies. 2016. Sammendrag.