- Radioaktiv psykose

- Den største katastrofen i Japan handler ikke om radioaktivitet, sier kjernefysiker ved Universitetet i Oslo.

Publisert

I kjølvannet av tsunamien, og den påfølgende atomkrisa i Japan, har vi sett en mediedekning av historiske proporsjoner.

Dommedagsscenariene har haglet. Forvirring og redsel har preget nyhetsdekningen her hjemme som i resten av verden.

Den skjulte fare, radioaktivitet, er i sin natur fryktinngytende, men ikke alle er like bekymret.

- Stråleverdiene i Tokyo var på fredag lavere enn i Oslo, forteller kjernefysiker Sunniva Siem, leder av Senter for Akseleratorbasert Forskning og Energifysikk (SAFE) ved Universitetet i Oslo.

Hun mener det har oppstått en mild, kollektiv psykose rundt radioaktivitet etter ulykken.

Hun trekker blant annet fram at strålingen redningsmannskapet i Japan har vært utsatt for er blåst ut av proporsjoner og framstilt som rent selvmordsarbeid. Dette er ikke Siem enig i.

Dødelige doser?

Siem forteller at man regner med at det er 50 prosents sannsynlighet for å dø hvis man blir eksponert for 4 sivert over en kort periode, altså neste 20 ganger så høyt som den maksimale stråledosen som arbeiderne ved atomkraftverket i Japan har lov å motta.

- Under forutsetning av at kraftselskapet respekterer grenseverdiene på 250 millisivert, satt av det japanske strålevernet, så vil arbeiderene bli utsatt for en minimal kreftrisiko.

Hun understreker at dette ikke betyr at det er ufarlig, men at man ikke har klart å påvise økt forekomst av kreft ved å eksponeres for doser på under 200 millisivert.

-Jeg er mer bekymret for mennesker i Norge som eksponeres for de samme stråledosene fordi de bor i hus med mye radon, sier forskeren.

Forkastet Tsjernobyl-formel

Sammenligningen med Tsjernobyl-ulykken har ofte dukket opp i kjølvannet av krisa i Japan, men Sunniva Siem mener det som skjer i Japan ikke er i nærheten av like alvorlig.

Dessuten spør hun seg hvor stor skade Tsjernobyl-ulykka egentlig gjorde i Norge, i forhold til skrekkscenariene media skapte.

- Det ble spådd at 500 nordmenn kom til å dø som en følge av ulykken, men formelen som strålevernmyndighetene brukte den gang er nå forkastet.

Hun eksemplifiserer den gamle måten å regne ut antall døde på, på følgende måte:

- Man tok utgangspunkt i at for eksempel 100 paracet-tabletter er en dødelig dose for ett menneske. Resonnementet ble så at hvis 100 mennesker fikk én paracet hver så ville en person dø. Dette vet vi i dag er positivt feil, forteller kjernefysikeren.

Et annet eksempel Siem viser til er stråleverdiene man opererte med på reinsdyrkjøtt etter Tsjernobyl-ulykka.

- Grensen ble satt så lavt at hvis man spiste ti kilo av det antatt farlige radioaktive kjøttet på én gang, så ville man bli utsatt for omtrent like mye stråling som ved en flytur fra Oslo til New York.

Feil fokus

Siem er hovedsakelig bekymret for at oppmerksomheten rundt radioaktivitet skal stjeler fokuset fra de andre sidene ved katastrofen.

- Det reelle problemet for de mange katastroferammede japanerne i dag er å sørge for at helt basale behov blir ivaretatt. Matmangel, kulde, epidemiutbrudd og kraftmangel er et mye større problem enn de radioaktive utslippene, mener kjerneforskeren.

President i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv, er enig mye av det Siem sier og mener det er en viktig debatt.

- At to millioner mennesker ikke har vann, to hundre tusen mennesker er evakuert fra de radioaktive områdene og at ytterligere firehundretusen mennesker er på flukt, er omfanget av denne katastrofen.

Et japansk letemannskap søker gjennom ruiner i Wakuya 15. mars. Jordskjelvet og tsunamien lot ikke mye stå igjen. (Foto: U. S. Navy/Alexander Tidd)
Et japansk letemannskap søker gjennom ruiner i Wakuya 15. mars. Jordskjelvet og tsunamien lot ikke mye stå igjen. (Foto: U. S. Navy/Alexander Tidd)

Mollekleiv understreker at mediedekningen i Norge ikke påvirker hjelpearbeidet i Japan, men at hvis fokus blir tilstrekkelig forskjøvet er det uheldig.

- Det er klart det er viktig å fokusere også på atomkatastrofen, men det er uheldig hvis det går på bekostning av det faktum at akkurat nå er en halv million mennesker uten strøm mens snøen laver ned i Japan.

Røde Kors har to millioner mennesker i sving som driver hjelpearbeid i Japan. De driver med alt fra evakuering, oppsporing og gjenforening til utdeling av mat, klær og medisiner.

- Sånn sett er det nå mer akutte humanitære behov enn strålefare, avslutter Mollekleiv.