Undervisning mot diskriminering

"Hvordan tror du det er å være homofil?" spør en ny, norsk lærebok. Hva med heller å spørre "Hvordan tror du det er å være heteroseksuell?".

Hvordan undervise for å forebygge diskriminering? Er kunnskap om “de andre” veien å gå?

Mange lærere prøver å skape økt aksept og toleranse ved å formidle kunnskap om “de andre”.

I boka Seksualitet i skolen argumenterer Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen for at blikket bør vendes fra minoriteten til majoriteten.

Kunnskap om normalen

Det elevene trenger er ikke bare kunnskap om de andre, mener forskerne. Antidiskriminerende undervisning må bidra med utfordrende kunnskap.

Kunnskap som utfordrer tatt-for-gitt-heter og problematiserer majoritetens privilegier: Hva er det som oppfattes som normalt og som unormalt? Og hvem bestemmer hva som er normalt?

De to forskerne har analysert lærebøker og læreplaner, de har observert undervisning om seksualitet på flere skoler og har intervjuet lærere.

Usynlig hvithet og heteroseksualitet

- Problemet med undervisningen er ofte at det etableres et heteroseksuelt “vi” i klassen, eller et norsk vi, et kristent vi eller et hvitt vi, forklarer Røthing.

Hun er religionssosiolog og kjønnsforsker, og koordinerer satsingsområdet “Verdikonflikt, verdifellesskap og integrering” i det strategiske forskningsprogrammet “Kulturell kompleksitet i det nye Norge” (Culcom) ved Universitetet i Oslo.

For når læreboka spør elevene “Hvordan tror du det er å være homofil?” eller “Hva tenker du om kvinner som bærer hijab?” går den (ubevisst) ut fra at elevene ikke orienterer seg homoseksuelt eller går med hijab.

En slik type undervisning henvender seg først og fremst til majoriteten. Intensjonen er god. Men ved å undervise eksplisitt om homofili og ved å arrangere temadager om det, gis det samtidig et signal om at homofili er noe spesielt, noe som krever spesiell oppmerksomhet.

De færreste lærere ville komme på tanken å arrangere en temadag om heterofili.

Heterofili regnes jo som “det normale”, og de privilegiene som følger med å leve heteroseksuelt - i likhet med privilegier som følger med å være hvit - blir derfor usynlige.

Lærer mer om tvangsekteskap enn voldtekt

En slik undervisning er ifølge forskerne ikke bare problematisk fordi visse elever blir marginalisert. Den er også problematisk fordi elever ikke får nok kunnskap om viktige temaer.

Majoritetens praksiser blir sjelden diskutert. Problematiske sidene ved seksuell samhandling blant heteroseksuelle etnisk norske, for eksempel voldtekt, faller dermed lett utenfor synsfeltet.

Dette blir spesielt tydelig når det undervises om seksualitet og kultur:

- I undervisningen om seksualitet er det et overfokus på problemer som er knyttet til de “etnisk andre”. I flere lærebøker står det mer om tvangsekteskap enn om seksuelle overgrep, sier Svendsen.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og tildigere vitenskapelig assistent ved Culcom.

- Overgrep og seksuell trakassering er omfattende problem i det norske samfunnet som ikke blir tematisert nok. Voldtektsutredningen viser at det er ni prosent av jentene som går ut av videregående skole har opplevd voldtekt eller voldtektsforsøk og det er i hovedsak etnisk norske jenter, sier Røthing.

- Konsekvensen er at ungdommer ikke er godt nok rustet til å møte slike utfordringer, sier Svendsen.

Foreldrekontroll

Ved å fokusere på “de andre” overser man at mange hvite etnisk norske elever sliter med lignende problemer som elever med etnisk minoritetsbakgrunn.

Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen. (Foto: Lorenz Khazaleh)
Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen. (Foto: Lorenz Khazaleh)

Ikke bare pakistanske, men også etnisk norske ungdommer er utsatt for foreldrekontroll og trenger hjelp til å kunne argumentere for sine egne preferanser:

- Vi har sett på hvordan unge mennesker orienterer seg seksuelt, velger partner, velger kjæreste, tenker på framtidig familie. De sosiale nettverkene de er en del av, som familier og venner, er viktige for hvem den enkelte orienterer seg mot, forteller Svendsen.

- Også blant etnisk norske er det sterke normer om at man skal velge partner av motsatt kjønn og at man skal velge partnere innenfor samme etniske gruppe (heteronormativitet og etnoseksualitet), fortsetter hun.

- En svensk rapport viser at etnisk svenske ikke-heteroseksuelle ungdommer forteller lignende historier som ungdommer med annen etnisk bakgrunn. Foreldre føler skam for barn som ikke er sånn de hadde ønsket seg, foreldre tvinger og truer, sier Røthing.

- I skolens undervisning kan det framstå som om homofobi kun er et problem for “de andre”, og at det kun er “de andre” som har kontrollerende foreldre, men sannsynligvis forholder de aller fleste ungdommene seg til foreldrenes ønsker, sier hun.

- De vet at mor og far vil bli skuffet hvis de velger på tvers av foreldrenes ønsker og prøver å unngå det, supplerer Svendsen.

Forebyggende undervisning

- Dere vil at ungdommene skal gjøre opprør mot foreldrene?

- Nei. Vi vil at de skal være så godt rustet som mulig slik at de kan forhandle og argumentere for sin posisjon på best mulig måte, sier Svendsen.

- Det er snakk om forhandlinger som mange ungdommer og voksne må gå gjennom i sine liv. De trenger redskaper for å kunne overbevise familien sin og vennene sine om at det de ønsker for seg selv kan føre til et godt liv.

- Foreldre vil jo ofte bare at barna deres skal bli lykkelige, sier hun.

- Dere er opptatt av “forebyggende undervisning”?

- Ja, vi ønsker å bidra til en undervisning som forebygger seksuelle overgrep og trakassering. Skolens oppgave er ifølge læreplanen å utdanne unge mennesker til god samhandling med andre mennesker, sier Røthing.

- Når elevene skal lære seg mellommenneskelig samhandling, er seksuell samhandling en vesentlig side ved dette.

- Dette betyr å kunne samhandle seksuelt på en måte som ikke innebærer trakassering og overgrep, å kunne tolke og respektere andre menneskers grensesetting og samtidig kunne sette sine egne grenser, sier hun.

Forfatterne understreker at boka på ingen måte er tenkt som en kritikk av lærere:

- Lærerne gjør en kjempejobb i forhold til undervisningen om seksualitet og ønsker å gi elevene så mye kunnskap og kompetanse som overhodet mulig, sier Røthing.

- Årsaken til at vi har ønsket å skrive denne boka er at de fortjener å ha et sted å gå for å få faglig påfyll.

- Boka er ikke en kritikk av lærerne men heller en kritikk av utdanningssystemet som ikke gir lærerne den kompetansen de trenger og fortjener, understreker forskerne.

Seksualitet i skolen er skrevet for lærere som er ute etter kunnskap om nye måter å undervise om seksualitet på. Men mye av det som drøftes i boka kan også overføres til undervisning om religion eller etniske minoriteter.

Lenker:

NRK Østlandssendingen: Intervju med forfatterne i Lang Lunsj  (10.6.09)

Culcom: Åse Røthing

Powered by Labrador CMS