Gir ut leksikon i norsk arkeologi

For første gang har fagfolk fra alle sentrale arkeologiske institusjoner og miljøer laget en håndbok om steinalderen, bronsealderen og jernalderen i Norge. Redaktører og initiativtakere bak prosjektet er arkeologene Lotte Hedeager og Einar Østmo.

Publisert

- Oppslagsverket presenterer funn, funnsteder, tidsepoker og terminologi fra vår egen forhistorie, forteller Østmo.

- Gjennom kortfattede og informative tekster får man innsikt i steinalder, bronsealder og jernalder. Funn og fortidsminner fra ulike fangst- og jordbrukssamfunn over hele landet er også belyst.

Begge redaktørene arbeider ved Universitetet i Oslo (UiO), Hedeager ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, mens Østmo er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum (KHM). Over fem år har det tatt dem å få «Norsk arkeologisk leksikon» i havn.

Noe for de fleste

Faghistorien har selvfølgelig fått sin plass, blant annet gjennom biografiske omtaler av kjente arkeologer. Fagets teoretiske utvikling er godt gjenspeilt i artikkelutvalget. Ut over dette er en rekke større kjente nyere funn forsøksvis gitt bred dekning.

- Jeg setter stor pris på at vi har fått til fylkesvise artikler, sier Østmo.

"Lotte Hedeager og Einar Østmo"
"Lotte Hedeager og Einar Østmo"

- Det gjør det lettere for den enkelte å finne frem til arkeologiske funn og fornminner på hjemstedet. En annen måte vi har ordnet stoffet på er de kronologiske oversiktene over de forkjellige periodene.

- Vi hadde i utgangspunktet også ambisjoner om å lage tolkende kulturhistoriske kapitler, men det kolliderte til en viss grad med fylkes- og periodeoversiktene, så det måtte vi til sist kutte ut.

- Hvilke målgrupper har dere hatt for øye?

- Dette skal være en bok som rommer noe for de fleste - noe for den spesialiserte fagmann, noe for studenter og ikke minst noe for den opplyste allmennhet. Mange kommer i berøring med arkeologiske fortidsminner.

Østmo ser for seg at folk i den offentlige forvaltningen vil ha stor nytte av håndboken. Lærere og journalister bør også kunne finne boken svært anvendelig. Slik den er utformet, håper han den vil være til god hjelp til å sette ting i sammenheng.

Et dansk initiativ

- Hvordan begynte egentlig dette “eventyret”?

- Tanken på å lage en håndbok av dette slaget har faktisk eksistert i det norske arkeologimiljøet siden det første danske arkeologileksikon kom ut i 1972 («Håndbog i dansk forhistorie»).

Likevel var det først i 1996, da Lotte Hedeager kom til UiO, at ting begynte å skje. Hun hadde med seg på lasset bred erfaring fra redigeringen av den siste utgaven av det danske leksikonet («Arkæologi Leksikon», 1985).

- Lotte så umiddelbart behovet for å få laget et tilsvarende verk i Norge. Hennes norske forlagskontakt tente straks på ideen og dermed begynte ballen langsomt å rulle.

- Jeg ble invitert med inn i dette prosjektet av Lotte. Først trodde vi det ville la seg gjøre å bygge videre på det danske leksikonet, men det viste seg ganske raskt at den norske utgaven måtte lages helt fra bunnen av. Dette skyldtes ikke minst den rivende utviklingen som har foregått innenfor arkeologifaget i de siste tiårene, sier Einar Østmo.

Norsk arkeologi på fremmarsj

"Edsring fra yngre bronsealder fra Hodne, Klepp i Rogaland. Det eneste mannssmykket fra perioden"
"Edsring fra yngre bronsealder fra Hodne, Klepp i Rogaland. Det eneste mannssmykket fra perioden"

- Det er kanskje frekt å spørre, men hvorfor har ingen norske arkeologer gjort noe med dette før?

- Danmark har hatt et blomstrende arkeologimiljø i rundt 200 år. Det norske fagmiljøet har svært lenge gått på sparebluss. Helt frem til 1950 var det på landsbasis ikke ansatt mer enn 15 arkeologer.

- I nyere tid har fagmiljøet imidlertid vokst betydelig. Vi er nå i underkant av 400 arkeologer. Det har i de senere år vokst opp solide miljøer over hele landet, med hver sin selvstendige profil og spesialkompetanse.

- Inntil nylig har det derfor vært vanskelig å danne seg et tilstrekkelig detaljert bilde av landets forhistorie til at vi kunne skrive en slik bok, svarer Einar Østmo.

Veien frem mot mål

Redaktørene ble tidlig enig med forlaget om at det måtte være et begrenset antall hovedforfattere. Sammen skulle de faglig og geografisk dekke alle områder innenfor norsk forhistorisk arkeologi.

På nyåret i 2000 ble ca 10 forfattere invitert til en første samling her i Oslo, der form og innhold ble diskutert og oppgaver fordelt. Som en av nestorene ved KHM var Østmo fortrolig med det norske fagmiljøet, og fikk ansvar for å holde i trådene.

- Det norske leksikonet ser ut til å favne svært vidt?

- Det er riktig. Vi har lagt vinn på å få med langt flere områder og detaljer enn i det danske. Det er fordi vi syntes vi nå måtte prøve å favne bredden innenfor norsk arkeologi.

- Vi ville at dette mer skulle ha preg av å være en håndbok i arkeologi enn en ren ordbok. I Danmark har de ved siden av leksikonet hele tiden hatt flere populære veivisere til forhistorien.

- Det jeg sikter til er bøker som «Med arkeologen Danmark rundt» og «Jeg ser på oldsager». Noe tilsvarende har vi dessverre aldri hatt på norsk. Vi har derfor også villet fange inn trekk fra slike bøker i denne ugaven.

Middelalderarkeologiens plass

- Du kom i fjor ut med en mer populært anlagt bok om norsk forhistorie. Vil den kunne fungere som et supplement for enkelte lesere?

"Berlokk fra eldre romertid, fra Bø, Karmøy i Rogaland. Hengesmykke av gull"
"Berlokk fra eldre romertid, fra Bø, Karmøy i Rogaland. Hengesmykke av gull"

- Det kan man gjerne tenke seg. «Før Norge ble Norge: fra istid til jernalder» er et forsøk på å lage en poengtert kulturhistorisk oversikt over de ulike periodene av forhistorien.

- Med tanke på hvilken betydning arkeologien har hatt for befolkningens selvforståelse, er det ofret liten plass til fagets virkningshistorie i boken. Hvorfor det?

- Vi har denne gang måttet prioritere strengt. I tillegg mangler det fremdeles mye grunnforskning på dette området. Dette må vi heller dekke bedre i neste utgave av boken, understreker Østmo.

- Er det noen innvendinger mot boken du ønsker å komme i forkjøpet?

- Mange vil nok savne middelaldearkeologien. Til det er det bare å si at boken er blitt stor nok som den er. Middelalderarkeologien fungerer nok også best i sammenheng med de andre fagene som sysler med middelalderen. I tillegg finnes allerede et leksikon for denne perioden.

- Men “Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder” begynner vel nå å bli noe utdatert?

- Ja, det stemmer. Svært mye har skjedd innenfor middelalderarkeologien siden det leksikonet ble laget (1956-1978). Det kunne være en tanke å lage et ettbindsleksikon som tok for seg middelalderen, men jeg ser for meg at man da bør dra inn langt flere fagfelt for å skape et helhetlig og balansert bilde, sier Einar Østmo.

Norsk arkeologisk leksikon
av Lotte Hedeager og Einar Østmo (red)
Pax forlag, 2005.
 

Pekere: