Kulturlandskap er betegnelsen på landskap som er skapt og vedlikeholdt av mennesker. Men i følge prosjektleder Knut Krzywinski ved Institutt for biologi, blir denne definisjonen for snever.

- Det er umulig å skille den synlige naturen fra det vi kan kalle det usynlige landskapet. Tradisjon, myter og opplevelsen av tilhørighet er like viktig når en snakker om kulturlandskap. Kunnskap og drift likeså. Derfor er det ikke nok å verne disse områdene fysisk hvis en skal ivareta denne felleseuropeiske kulturarven, sier Krzywinski.

Skal nå Ringenes herre-generasjonen

Han er koordinator for det europeiske nettverket PAN som i flere år har arbeidet for å samle den europeiske forskningen på kulturlandskap. Botanikeren fra Bergen har nå fått seks millioner kroner fra EU til et informasjonsprosjekt rettet mot ungdom, kalt ECL (Our Common European Cultural Landscape Heritage). Sammen med sine ni partnerne fra hele Europa skal han lage en TV-serie om europeiske kulturlandskap, samt opprette og drive et nettsted med bakgrunnsstoff, videoklipp og annet materiale.

- Primærmålgruppen er det vi kan kalle “Ringenes herre-generasjonen”. Mens vi på den ene siden er vitne til fraflytting, industrialisering, og en politikk som rammer tradisjonelt landbruk, opplever vi samtidig en økende kulturhistorisk interesse blant ungdom. Dette er en interessant utvikling som tyder på at framtiden for kulturlandskapene ikke nødvendigvis er så dyster likevel, sier Krzywinski og viser til at vår bruk av naturen har etterlatt seg et stort antall spor som kilde til forståelse for menneskers liv og samfunn.

Større mangfold enn i den “naturlige naturen”

I den “naturlige naturen” råder den sterkestes rett, og enkelte plantearter får ofte dominere fullstendig. Den menneskelige påvirkningen på kulturlandskapene har imidlertid gitt særegne livsbetingelser for planter og dyr og skapt spesielle naturområder med stort biologisk mangfold. Hensikten med det europeiske formidlingsprosjektet er å gjøre publikum, og særlig de unge, mer bevisst på verdiene som kulturlandskapene representerer, og lære dem hvordan de kan sikre at dette ikke går tapt i nær framtid. I følge Kryzwinski er det stadig eksempler på at manglende innsikt får katastrofale følger for kulturlandskapene.

- Bruk av flammer for å holde naturen i sjakk er ett eksempel. Mens bøndene mange steder, jevnlig og på rett tid, lot ilden fornye beitemarker, opplever man for eksmpel i middelhavsområdene stadig nå kjempebranner fordi man hadde sluttet å brenne ofte og på riktig tidspunkt. Dette gjelder også i naturreservatene som ikke lenger vedlikeholdes på tradisjonell måte. Vi har også vært vitne til såkalte buskbranner i Norge som har fått dramatiske konsekvenser.

Trivs bäst i öppna landskap

I den planlagte tv-serien skal vi blant annet få møte unge europeere som har valgt å leve i og av kulturlandskapene. Tilhørighet er et viktig stikkord her.

- Det er flere interessante studier som viser at når vi skal peke på hvilke landskap som tiltaler oss mest, så er det ikke det dramatiske, ville, vakre men det varierte, ryddige, åpne. Det er her vi kjenner oss hjemme. Vi trivs absolutt bäst i öppna landskap, smiler Krzywinski og legger til at nettverket også skal jobbe tett opp mot politikere og beslutningstakere.

- Forvaltningen av kulturlandskap er kompleks og griper inn i mange ulike sektorer. Vi vil arbeide spesielt med å skape en god dialog med miljø- og kulturorgansiasjonene, samt gjøre en innsats i forhold til mediene for å øke oppmerksomheten rundt kulturlandskapene. Det haster dersom vi skal klare å snu utviklingen.