Barn i Bergen-undersøkelsen har kartlagt den psykiske helsen til barn fra sju-tolv år og avdekker et stort behov for økt fokus på de “usynlige lidelsene”. Disse viser seg å være utbredt både blant gutter og jenter.

Mens adferdsproblemer får mye oppmerksomhet, blir emosjonelle vansker som tristhet, engstelse og redsel lett oversett av skolen. Foreldre kan gjerne være bekymret fordi de mener barna virker engstelige, men siden de ikke får noen negative tilbakemeldinger fra lærerne, er de usikre på om dette er noe å gripe tak i.

“Engstelige skolelys”

- Angstsymptomer hos barn virker jo ikke inn på klassesituasjonen på samme måte som uro og konsentrasjonsvansker. Hvis et barn er hemmet av redsel vises det kanskje bare på skolen ved at det sjelden rekker opp hånden og er veldig opptatt av å prestere, sier forsker Kjell Morten Stormark, som blant annet har sett på forskjeller i hvordan lærere og foreldre beskriver barns psykiske helse.

At både lærere og foreldre har bidratt i Barn i Bergen-studien blir ansett som en ekstra styrke fordi disse ofte ser ulike sider av barnet.

Hjemme kan man oppleve at barn med emosjonelle vansker gruer seg i ukevis for å gå i bursdagsbesøk eller ikke vil delta på fritidsaktiviteter. Andre vil ha foreldrene med seg over alt og er kanskje redde for å gå på do alene.

- At barn engster seg i perioder er helt vanlig, men når redselen tar overhånd og hemmer barnet i hverdagen er det viktig å ta dette opp. Vårt inntrykk er imidlertid at det er mange som ikke vet når og hvor de da skal henvende seg. Siden det i mange tilfeller er nok med enkle tiltak for å hindre at problemene skal utvikle seg, er det viktig at vi får en økt bevissthet rundt dette, sier Stormark.

Det omfattende materialet fra Barn i Bergen-undersøkelsen er grunnlaget for en rekke forskningsprosjekt ved Regionssenter for barn og unges psykiske helse på Vestlandet (RBUP). I år er senteret ti år.

Sender flere til barne- og ungdomspsykiatrien

I undersøkelsens tredje fase, som nylig ble avsluttet, ble det gjort en klinisk utredning av 331 barn. Her inngikk også en kontrollgruppe. Det ble gjort utvidete diagnostiske intervju med barn og foreldre, samt psykologiske undersøkelser. 194 fikk en diagnose, og størsteparten var knyttet til emosjonelle vansker, i følge RBUP-forskerne.

- Av de som fikk diagnose var det en del som allerede var i kontakt med hjelpeapparatet. Likevel var det relativt mange som ikke hadde blitt henvist tidligere, eller som etter vår mening trengte viderehenvisning til en annen hjelpeinstans. Vi mente for eksempel at flere av de barna som allerede var i den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) også burde bli henvist barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), sier stipendiat Belinda Ekornås, som blant annet har vært klinisk koordinator for tredje fase.

Med foreldrenes samtykke bidro psykologiforskerne til at barna fikk klinisk hjelp. Til sammen ble det sendt 85 henvisninger og over halvparten av disse ble sendt til BUP. Grunnen var at de fleste hadde emosjonelle vansker, en del av dem i kombinasjon med adferdsvansker som ADHD.

Både Ekornås og Stormark viser til at Barn i Bergen-undersøkelsen kan føre til økt bevissthet rundt de mer “usynlige lidelsene”, blant annet ved de mange skolebesøkene de har vært på som ledd i oppfølging av enkeltelever. I alt har de nå vært på 144 besøk på nær alle bergensskoler.

Være tidlig ute

Sammenlignet med britiske studier rapporteres det om færre problemer blant norske barn. Dette kan både bety at norske barn sliter mindre, men i følge Stormark kan det også si noe om ulikheter i hva som defineres som normalt.

Barn i Bergen-undersøkelsen er ikke minst viktig fordi man her har anledning til å følge barna fra de er sju år gamle. Senteret ønsker å gjøre oppfølgingsstudier hvert tredje år frem til de er 18. Dette kan gi ny kunnskap om hvordan emosjonelle problemer utvikler seg, og om bildet endrer seg med hensyn til for eksempel kjønn.

- I våre studier oppfyller 6,5 prosent av barna i alderen sju til ni år kravene til en psykiatrisk diagnose, og det er 1,5 prosent mer enn de tallene som norske helsemyndigheter opererer med. Erfaringsmessig øker antallet også når barna kommer i puberteten, sier Stormark og anslår derfor at cirka åtte prosent vil trenge hjelp på ungdomstrinnet.

Selv om dette kan bety at opptrappingsplanen for psykisk helse har satt for få ressurser til barn og ungdom, understreker Stormark betydningen av å gripe inn tidlig med enkle tiltak.

- For mange barn som har angstsymptomer kan det for eksempel hjelpe å snakke med foreldrene om det, og at de tar kontakt med skolen slik at lærerne også vet om problemene. Dette kan i mange tilfeller gi trygghet nok til at barna mestrer hverdagen bedre, sier Stormark.