Generasjon Q – for quit

Nærmere 20 prosent av elever i videregående skole slutter før de har fullført skolegangen. Det har store samfunnsmessige og personlige konsekvenser.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Med tanke på at eksamen fra videregående skole er laveste inngangsbillett til arbeidslivet, vil det i verste fall bety at en av fem er utestengt fra arbeidslivet før de i det hele tatt har fått begynt i jobb.

For mange elever begynner dette lenge før videregående skole. Det starter gjerne med mye fravær, som er en svært viktig markør for den psykiske helsen. Ofte er det en sammensatt og selvforsterkende problematikk som ligger bak det at en elev vegrer seg eller dropper ut av skolen.

Ungdom er tema for årets Verdensdag for psykisk helse. I Bergen ble det satt fokus på drop-out fra skolen og følgene for psykisk helse - i gårsdagens markering på Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest (RKBU Vest).

Sunt å gå på skole?

- Elever som har lærevansker har fare for også å få psykiske vansker, sier Siren Haugland, som i tillegg til å være forsker henter sin erfaring både fra sin fastlege- og skolelegepraksis.

- Alle barn og unge trenger å være engasjert i noe som de får til. Og når de ikke får til noe på skolen, tar de det som et bevis på at de ikke er verdt noe, og det er jo ikke bra for den psykiske helsen, sier Siren Haugland.

- Det sier seg selv at når skolen blir en kontinuerlig øvelse i alt du ikke får til, er det lettere å droppe ut.

Hun stiller det dristige spørsmålet: er det sunt å gå på skole? Og svarer selv med at det er entydig viktig å ha et tilbud å gå til, men at det ikke er gitt at alle har det rette tilbudet for dem. Kanskje er de i feil klasse. Kanskje burde de hatt en annen lærer.

- Det gjelder det samme som for ethvert arbeidsmiljø. Følelsen av å ha støtte fra sine kolleger og overordnede er utrolig viktig. Likeledes opplevelsen av å ha en viss kontroll på det arbeidet man skal gjøre, sier Siren Haugland.

Angsten eter skolegangen

Angstlidelser er en risikofaktor for å utvikle skolevegring. Så mange som 20 prosent vil oppleve en angstlidelse i løpet av barndommen. Barn med slike lidelser har dessuten økt risiko for å utvikle depresjon i ungdomstiden.

Forsker og psykologspesialist Bente Storm Haugland gjør imidlertid oppmerksom på at det er forskjell på utviklingsangst og andre typer angst. Utviklingsangst er naturens måte å hjelpe vår art til å overleve, slik som når babyen din plutselig blir redd for fremmede ved 6-12 måneders alder. Dette er angst som går over av seg selv.

– Når et angstproblem varer ut over det utviklingsstadiet der den typen angst er aktualisert og barnet har mange og alvorlige symptomer, er det viktig å søke hjelp, sier Bente Storm Haugland.

Hun peker på at angst sannsynliggjør dårligere skoleprestasjoner. Angsten kan være så altoppslukende at eleven ikke har kapasitet til å lære. De får blant annet ofte lavere selvtillit, på grunn av manglende mestringsfølelse.

- Mange av de som søker hjelp for sitt barns angstlidelse får dessverre ikke den hjelpen de trenger. Bare cirka 13 prosent av de med angst får hjelp. Til sammenligning får nesten 75 prosent av de med ADHD hjelp, sier Bente Storm Haugland.

Tre enkle spørsmål

RKBU Vest vil gjøre noe med dette ved å tilby opplæring til ansatte i helsetjenesten ved skoler og i kommuner, slik at barn og unge med angstlidelser kan få riktig hjelp før det gjør seg utslag i blant annet drop-out fra skolen. Det er blant annet satt i gang et pilotprosjekt i Fjell kommune i Hordaland.

Generelt er det mange enkle ting satt i system som kan gjøre frafallsprosenten lavere.

 For eksempel peker Siren Haugland på at noe så enkelt som at læreren stiller seg tre enkle spørsmål for å kunne avdekke psykiske problemer. Er eleven til stede – er eleven våken – har eleven endret seg i det siste?

Så må læreren ha et støtteapparat i skolehelsetjenesten som kan overta hvis eleven trenger hjelp. Slik kan flere holdes på plass i det norske skolesystemet hele løpet ut.