Darwin for humanister

At Darwin feires på realfagene er ikke så rart. Men at Humanistisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) skal ha sin egen Darwin-dag er kanskje mer overraskende.

Publisert
Charles Darwin fyller 200 år i år. Hans evolusjonsteori har påvirket flere enn naturvitenskapene.
Charles Darwin fyller 200 år i år. Hans evolusjonsteori har påvirket flere enn naturvitenskapene.

Kreasjonisme

* Kreasjonisme (av latin creatio som betyr «skapelse») er det filosofiske syn at verden og livet på jorda er blitt skapt av en guddommelig makt gjennom én eller flere særskilte skapelseshandlinger.

* Kreasjonister benekter vanligvis at alle organismer kan føres tilbake til ett felles utviklingsmessig opphav, hvilket står i motsetning til den ordinære evolusjonsteorien som forfektes av de fleste biologer.

* Dokumentasjonen for evolusjonært slektskap avfeies gjerne med argumentet at dyre- og plantelivet er skapt slik at det bare tilsynelatende ser ut som om det har skjedd større overganger.

* Kreasjonistiske tanker gjorde seg gjeldende på slutten av 1800-tallet som en reaksjon på darwinismen. I mellomkrigstiden vant moderne kreasjonistiske tanker for alvor interesse i visse miljøer. Ved enkelte privatskoler i USA underviser fortsatt kun i kreasjonistisk tro.

* Et kreasjonistisk syn er vanskelig å forene med vitenskapelige funn og en vitenskapelig metode: Den motsies blant annet av fysikkens funn om universets opphav, geologiens funn om jordens alder, og biologiens funn om artenes dannelse.

* I Norge tror rundt 11 prosent av befolkningen ikke på at det i dyreriket har foregått evolusjon, og i USA tror rundt 50 prosent at verden ble skapt for noen tusen år siden.

Kilde: Wikipedia

I morgen, den 12. februar 2009, er det 200 år siden Charles Darwin ble født. Den 24. november er det 150 år siden Om artenes opprinnelse ble utgitt første gang.

I år blir Darwin feiret over hele kloden. Egil H. Olsvik ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB synes ikke at en Darwindag er unaturlig for humanistene.

– Tematikken er for viktig til at vi kan overlate Darwindagen til realistene alene, sier Olsvik.

– Demokratiske idealer

Han mener at evolusjonstenkning omfatter et bredere spekter enn kun de empiriske og biologiske naturprosessene.

– Tenkningen griper direkte inn i menneskets selvforståelse, hevder Olsvik.

Darwins evolusjonsteori er i tråd med opplysningstidens prinsipper og passer godt med moderne demokratiske idealer, i følge Olsvik.

Vitenskapshistorikere er i dag enige om at det var Darwins sterke hat mot slaveriet som var motivasjonen bak evolusjonsteorien.

Han prøvde å finne en bedre forklaring på menneskets opprinnelse, som var bedre enn religiøse forklaringsmodeller. Det vil si, teorier som verken var rasistiske eller som undertrykket de svake.

– Evolusjonsteorien til Darwin er en empirisk fundert utviklingslære, hvor ingen mennesker er født med spesielle rettigheter eller mangler, sier Olsvik.

Evolusjonsteorien får konkurranse

Egil H. Olsvik. (Foto: Foto: Kim E. Andreassen)
Egil H. Olsvik. (Foto: Foto: Kim E. Andreassen)

I de siste årene har den bibelske kreasjonismen i økende grad blitt en konkurrent til Darwins evolusjonsteori. Olsvik tror den økende oppslutningen skyldes moderne teologis streben med å opprettholde relvans.

– Kreasjonistene forsøker å gjøre seg relevante blant annet ved å ta innover seg observerte naturfenomener, sier Olsvik.

Men kreasjonismen og lignende retninger kan både være fasistiske og rasistiske, mener Olsvik.

– Hvis en opprettholder kreasjonismens prinsipper og legger til grunn en ortodoks kristendom, har vi i praksis en fasistisk og rasistisk ideologi, mener Olsvik.

I følge Olsvik hevder kreasjonismen at det hvite kristne mennesket har en særegen plass. For det første anses ukristne som fortapte og ufornuftige. For det andre bygger kreasjonismen på ”myten om Ham”.

Myten om Ham

Olsvik forteller at myten går ut på at Noah fremhevet det hvite mennesket og at andre ikke hadde noen plass.

Som begrunnelse for denne ideologien støttet man seg ofte til en feilaktig tolkning av Skapelsen 9: 25, hvor det ble hevdet at Noah fordømte mannen Ham og alle de svarte i Afrika, slik at de for all tid skulle leve som slaver og behandles med avsky.

– Dessuten var de jo ikledd den svarte “djevelske fargen” , noe som styrket de folkelige forestillingene om deres iboende ondskap.

– Med sine “uformelige ansikter” og deres ”lysende øyne” var det jo som om de var mytiske skyggevesener som hadde kommet opp fra underverdenen, forteller Olsvik.

– Ingen var tilstede under The big bang. Bygger ikke darwinistenes evolusjonstenkning til syvende og sist på tro?

– Forskjellen er at darwinistene lar det som går utover empiriske data, være usagt. Kreasjonismen hevder at Gud sto bak skapelsen, og at han skapte et naturlig hierarki mellom mennesker, sier Olsvik.