Nytt prinsipp kan gi bedre kreftbehandling

Banebrytende forskning på blodkreftceller kan ha identifisert kreftcellenes mest sårbare punkt. Nå skal man benytte den nye kunnskapen for å lage treffsikre medisiner.

Publisert

En forskningsgruppe forankret ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus gjorde overraskende funn da de stimulerte leukemiceller med veksthormonet GM-CSF. Reaksjonen de fikk var betydelig større enn noen hadde trodd på forhånd, noe som tyder på at forskerne i Bergen har avdekket et nytt biologisk prinsipp - og dermed et nytt terapeutisk mål.

- Vi ropte inn og ventet svar fra én, mens det vi fikk var et brøl fra et helt fotballag, sier Bjørn Tore Gjertsen som leder prosjektet som nylig ble presentert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Cell.

Stor betydning for kreftpasienter

I cellemembranen er det reseptorer som stimuleres av en rekke miljøfaktorer, blant annet hormoner. Dette setter i gang en kjedereaksjon mellom proteiner nedover i cellen gjennom såkalt proteinfosfylering, og signalet ender til slutt opp i kjernen hvor det i kreftceller blant annet kan øke produksjonen av stoffer som hemmer celledød og fremmer kreft.

"Når respetorene stimuleres setter det i gang en kjedereaksjon mellom proteiner nedover i cellen, gjennom såkalt proteinfosfylering, og signalet ender til slutt opp i cellekjernen. (Copyright: Cell)"
"Når respetorene stimuleres setter det i gang en kjedereaksjon mellom proteiner nedover i cellen, gjennom såkalt proteinfosfylering, og signalet ender til slutt opp i cellekjernen. (Copyright: Cell)"

Tidligere har man fokusert på en mutasjon i reseptoren Flt3 og sett på hvordan dette aktiverer kjedereaksjonen. I forsøkene ledet av Gjertsen var det GM-CSF-reseptoren som fanget forskernes oppmerksomhet. Pasienter med Flt3-mutasjon viste en enorm reaksjon i proteinene langs denne signalrekken som i utgangspunktet skulle være normal. Dette tyder på at det er her man må sette inn angrepet dersom man skal finne effektive, men milde, behandlingsmetoder mot kreft.

- Vi har brukt prøver fra 30 pasienter med akutt myelogen leukemi. I motsetning til unge mennesker med lymfatisk leukemi, har disse pasientene svært dårlige prognoser. Uten behandling er levetiden kun to-tre måneder, og det er bare rundt 20 prosent som blir frisk ved cellegift.

- Resultatene fra studien kan i prinsippet også overføres til andre typer kreftceller, så dette er funn som kan ha svært stor betydning for mange fremtidige kreftpasienter, sier Gjertsen, som er postdoc ved Institutt for indremedisin og ansatt som lege ved sykehuset. Han har også et såkalt karrierestipend via FUGE-satsingen til Forskningsrådet.

Må studere komplekse sammenhenger

I det aktuelle forskningsprosjektet har Gjertsen samarbeidet med kolleger ved Stanford University, i tillegg til flere fra bergensmiljøet, deriblant Randi Hovland og Øystein Bruserud.

Med støtte fra Kreftforeningen har Bruserud i løpet av vel 12 år samlet og karakterisert en verdifull bank av leukemi-prøver. Amerikanerne ble kontaktet fordi de har utviklet en hurtigmetode for å se på aktivisering av proteiner ved hjelp av et antistoff produsert i mus.

- Vi har fått profiler som gir oss et helhetsbilde av hva som skjer inni kreftcellen, noe som er helt uvurderlig dersom man skal få sikrere kunnskap. Til tross for en enorm forskningsinnsats på kreft de siste ti årene har man kun sett få store kliniske resultater, og dette skyldes nok at man i stor grad har konsentrert seg om å snu én og én stein og studert kreftcellenes byggesteiner hver for seg.

- Innen systembiologien er man imidlertid opptatt av å se etter mønster og få et så komplett og realistisk bilde som mulig, sier Gjertsen og legger til at bruk av celler hentet fra pasienter, og ikke statiske cellelinjer, kan være eneste farbare vei for å få sikre resultater.

"Bjørn Tore Gjertsen har fått et karrierestipend fra FUGE på 11 millioner kroner over fire år. (Foto: Silje Gripsrud)"
"Bjørn Tore Gjertsen har fått et karrierestipend fra FUGE på 11 millioner kroner over fire år. (Foto: Silje Gripsrud)"

De unike profilene er også et godt redskap for å kunne si noe om prognosene til de ulike pasientene. Sammenlignet med andre metoder har reaksjonen på hormonstimuli vist seg som en god pekepinn på sykdomsutviklingen. Også i kroppen blir cellene bombadert med hormoner, så forskerne har på denne måten studert et tilnærmet “naturlig miljø”.

Skal inkludere pasienter

Samarbeidet fortsetter nå med uforminsket styrke på leting etter aktiviserte nøkkelproteiner for kreft som ligger nedenfor signalrekken som er studert i Cell-artikkelen.

For å bli helt sikker på at man har funnet kreftcellenes sårbare punkt, er det imidlertid nødvendig med kliniske forsøk. Gjennom Unifob og et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, vil man etablere en plattform som gjør det mulig å drive translasjonell forskning, det vil si å ta den biomedisinske grunnforskningen inn i klinikken.

Neste skritt for Gjertsens prosjekt er å inkludere 80 - 100 pasienter fra hele landet. Deretter skal kunnskapen brukes til utprøvende behandling på pasienter hvor behandlingsmulighetene er begrenset. Foruten å klassifisere pasientene i risikogrupper, skal man følge behandlingseffekten og bytte ut medisinkomponenter for å finne den smarteste løsningen.

- Jeg har stor tro på at man på sikt vil kunne finne frem til medisiner som går mer direkte på årsaken til at kreftcellene utvikler seg. Det gjelder bare å bli helt sikre på hvor man skal sette inn støtet, sier Gjertsen, som understreker hvor fruktbart det er for pasientene at universitetet og sykehuset har et så nært samarbeid.