Nordisk mat i Norge

Det er prinsippene for middelhavskosten vi bør ta til oss i Norge, ikke selve kosten. Hadde det vært opp til ernæringsforsker Elling Bere skulle hver husstand hatt sin egen grønnsakshage.

Publisert
Vi bør ha et nordisk kosthold basert på lokale råvarer, mener ernærinsgforsker. (Foto: Sidsel Jørgensen, Fotohuset)
Vi bør ha et nordisk kosthold basert på lokale råvarer, mener ernærinsgforsker. (Foto: Sidsel Jørgensen, Fotohuset)

Nordisk mat og matkultur

I høst starter Universitetet i Agder et nytt kurs som heter ”Nordisk mat og matkultur”, der Bere foreleser om nytt nordisk kosthold.

Studentene skal ha praktiske økter på kjøkkenet der det skal lages gourmetmat av det Verdens naturfond mener er bærekraftig sjømat, som blåskjell, kamskjell, reker, makrell og sild.

På den andre økten skal det lages tradisjonsmat til hverdag og fest. Her inngår komper, lomper, fårikål, grønnkålretter, bær og frukt.

Kurset gir 10 studiepoeng, og skal inngå i det siste året av bachelorgraden i ernæring, mat og matkultur.

– Norsk ”middelhavskost” må bestå av mat vi kan dyrke og høste her, og ikke i langt varmere områder eller i oppvarmete drivhus.

Om vi tolker Elling Bere rett, burde tomaten ha en kort fremtid som helårsmat i Norge.

– Middelhavsmaten er globalt blitt løftet opp som det perfekte kosthold, også i Norge. Men denne kosten oppsto på bakgrunn av det de spiste på Kreta etter krigen. De var fattige og tok for seg det som de fant i naturen og kunne dyrke selv.

– I Norge må tomater enten importeres eller dyrkes i drivhus. Jeg mener det er feil at vi skal anbefales å spise mat som ikke kan produseres lokalt.

– Det er prinsippene i Middelhavskosten som er sunne, det å nyttiggjøre seg det som vokser og gror der du bor. Samt fraværet av moderne, prosessert mat, sier Elling Bere.

Han mener disse prinsippene kan overføres til nordiske forhold.

Miljøargumenter

– Her hjemme bør vi ha et nordisk kosthold basert på lokale råvarer. Disse råvarene er like sunne som de som finnes rundt Middelhavet, sier Bere, som også mener det er sterke miljøargumenter for dette:

– Hva du spiser har mye å si for hvilket karbonavtrykk du etterlater deg. Vi bruker 25 ganger mer energi på å dyrke tomater i veksthus enn til å dyrke gulrot på friland, fremholder Bere.

Kosthold og helsetrender er viktig for mange nordmenn. Den norske importen av mat har økt med 1,3 millioner tonn, eller 57 prosent, de siste 10 årene.

– Veldig mange i Norge har hage. Dyrk de mest næringstette grønnsakene selv, det vil øke tilførselen av næringsstoffer i kosten. Og man trenger ingen stor hage.

– Poteter, gulrot og kålrot kan du kjøpe i butikken overalt, men grønnkål, persille og ruccula, samt en rekke urter som oregano, timian, mynte og rosmarin er eksempler på planter vi både kan og bør dyrke hjemme, og som ikke krever mye plass, sier Bere.

Grønnkål i snøen

Førsteamanuensis Elling Bere ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)
Førsteamanuensis Elling Bere ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

I jula gravde Bere frem grønnkål fra snøen øverst i Hallingdal.

– Grønnkål er mindre fremavlet enn annen kål, og det er antageligvis derfor den også er mer næringsrik. Den overlever også vinteren. Du kan faktisk få ferske grønnsaker året i gjennom, også i Norge.

 – Da blir det feil å varme opp drivhus for å produsere agurk og salat om vinteren. I dag har vi mistet mye kunnskap om hva og hvordan vi kan bruke det som naturlig vokser her, sier Bere, og fortsetter:

– Over tid har vi sett at nordmenn bare spiser halvparten av frukt og grønt i forhold til det som anbefales. I Norge har vi faktisk nok blåbær og tyttebær i skogen til å dekke nordmenns fruktbehov.

– Likevel importerer vi 93 prosent av frukten vi spiser. Det er noe som er riv ruskende galt.

– Men tror du nordmenn gidder å dyrke egne grønnsaker?

– Det er det som er den store utfordringen. Universitetet i København og kokken Claus Meyer har fått 100 millioner kroner til et forskningsprosjekt som skal promotere nordisk mat og matkultur.

– Meyers restaurant Noma er et stjerneeksempel på at man kan bruke nordiske matvarer og lage mat i verdensklasse, sier førsteamanuensen.