Forhandler om ressurser

Hvordan lever folk i en fjellandsby i Baltistan i Pakistan? Hvordan ordner de hverdagen slik at de får det de trenger? Forhandlinger er et sentralt stikkord som beskriver hvordan folk forvalter sine ressurser i det daglige livet.

Forhandlinger er gjerne et ord man forbinder med storpolitikk og utenrikspolitikk, det gir assosiasjoner til viktige kvinner og menn i dress.

Ingrid Nyborg, forsker ved Noragric ved Norges landbrukshøgskole (NLH) bruker imidlertid begrepet på individnivå, om mennesker i et lite lokalsamfunn. Hun har i et doktorgradsarbeid fulgt en fjellandsby i Himalaya, og studert levekårene for dem som bor der. Nyborg mener at forhandlinger er et begrep som forteller mye om hvordan folk lever og overlever i denne landsbyen.

Hva det forhandles om

- Kvinner kan for eksempel forhandle om retten til å delta på møter og kurs, retten til å danne en kvinneorganisasjon, sende sin datter til jenteskolen, dra til en annen landsby for å besøke slektinger eller retten til å fordele arbeidsoppgaver i husholdet. Menn forhandler blant annet om retten til å uttale seg i landsbymøter, sende sine barn til skolen, sende sine koner til opplæring, og til å få jobb i forbindelse med prosjekter i området. Hvorvidt en klarer å forhandle seg fram til disse tingene vil ha betydning for hvilke naturressurser en får adgang til, siden all forhandling skjer innenfor en sosiokulturell sammenheng, sier Ingrid Nyborg.

Hvordan hjelpe?

Hvordan folk i utviklingsland forvalter sine ressursene er et viktig tema, ikke bare for dem som jobber for å forbedre livsvilkårene til folk i en fjellandsby i Himalaya, men også for alle som jobber for å bevare miljø og biodiversitet. Det velkjente begrepet “bærekraftig utvikling” har forsøkt å inkludere både miljøhensyn og økonomisk utvikling, og at begge er nødvendig for å få til utvikling.

For å få til utvikling, er det helt nødvendig å vite noe om hvordan folk lever og organiserer sine liv. Utviklingshjelp skal i utgangspunktet være hjelp til selvhjelp, da er det nødvendig å vite hvor man går inn, og hvordan man går inn. Ingrid Nyborgs forskning er et ledd i prosessen med å øke kunnskapen om hvordan man skal få til utvikling.

Ikke bare lover og regler

Tradisjonelt har man i utviklingsstudier vært opptatt av formelle lover og regler, og at det er styrende for hvordan folk lever. Man har blant annet fokusert på eiendsomsrettigheter til jord, spesielt om kvinner har lov til å eie jord. Jord er en viktig ressurs og mange har jobbet for å endre loven i de land der kvinner ikke har eiendomsrett. Men det viser seg i en del tilfeller at i utviklingsland hvor kvinner i følge loven har rett til å eie jord, likevel ikke eier.

I Sultanabad, som denne landsbyen heter, har kvinner i følge islams lov rett til jord, men svært få av dem eier jord. Det betyr at det er andre mekanismer enn de formelle lover som er bestemmende. Alle disse uformelle forholdene som bestemmer hvem som har ressurser, og hvordan få tilgang til ressurser, er det Ingrid Nyborg er opptatt av.

Tilgang til ressurser

Et annet perspektiv i utviklingsstudier har vært at lokalsamfunn, som for eksempel denne landsbyen i Baltistan, opptrer enhetlig når det gjelder ressursforvaltning i forhold regjeringens politikk. At lokalsamfunnet har felles interesser overfor myndighetene når det gjelder for eksempel tilgang til beiteresurser, skog etc. I følge Nyborg er dette ikke nødvendigvis slik, og hun mener det også er viktig å studere enkeltindividers strategier for å overleve. Hun mener at livsvilkårene for individet avhenger av hvilke ressurser de har og hvilke ressurser de til enhver tid forhandler seg fram til i det lokalsamfunnet de tilhører.

Kulturelle og sosiale ressurser

Ressurser omfatter flere elementer, ikke bare økonomiske eller naturressurser slik som jord, dyr, beiteområder etc, men også sosiale og kulturelle ressurser. Har du en høy posisjon i lokalsamfunnet har du bedre sjanser for å komme godt ut når det gjelder tilgang til fellesgoder som for eksempel skog, enn dem som er lenger nede på rangstigen. Ved å inkludere flere typer ressurser i en studie av levekår, får man et mer utfyllende og riktig bilde av livsvilkårene for den enkelte. Dermed også bedre mulighet til å hjelpe dem som trenger det.

Tverrfaglig

Prosjektet er en del av et større tverrfaglig prosjekt, der både jord- skog og miljøforskere har vært involvert.

- Dette tverrfaglige samarbeidet har gitt lokalsamfunnet mye mer relevant informasjon enn om vi skulle forsket enkeltvis. Forskerne har fått tydelig tilbakemelding fra folk i landsbyen og de lokale hjelpeorganisasjonene om at forskningen har gitt dem konkret og nyttig informasjon, sier Nyborg.

- Den lokale hjelpeorganisasjonen, som vi har samarbeidet med, har nå ansvaret for å føre denne prosessen videre. NLH-forskerne vil imidlertid i tre år framover bidra med faglig støtte til den lokale hjelpeorganisasjonens egne studier om ressursforvaltning i Baltistan. Dermed oppnår vi også det vi ønsker, at folk selv tar hånd om utvikling av sitt lokalsamfunn, sier Ingrid Nyborg.

Powered by Labrador CMS