I forordet til den nye boken Hva er fysikk? kaller Gaute Einevoll sitt yrkesvalg “ufortjent heldig”. Einevoll er professor i teoretisk fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Nå har han forfattet sin andre populærvitenskapelige bok om vitenskapen som skapte vår moderne hverdag, etter Naturens kode fra 2005.

- Fysikkens lover er skrevet i matematikkens språk. Dette språket er krevende og tar tid å lære, sier forfatteren innledningsvis.

Men nettopp de grundige matematiske etterprøvingene av alle teorier er en vesentlig styrke, som har sørget for fagets enorme gjennomslagskraft. Ting skal bevises.

Formel for universet

Og det vi står igjen med etter at Galileo Galilei, Isaac Newton, Albert Einstein og mange har gitt sine bidrag, er beviset for at et lite sett naturlover styrer alle fysiske prosesser i universet.

- Matematikk er naturens språk, slår boken fast.

Fysikere jobber i dag intenst med å lage kortere matematiske beskrivelser av naturen enn de vi har i dag.

Helst skal en formel som i prinsippet beskriver hele universet, kunne få plass på en T-skjorte, mener nobelprisvinneren Leon Lederman.

Hverdagsfysikk

Uten oppdagelsen og bruken av fysikkens lover ville vi ikke hatt mobiltelefoner, lasere, GPS, TV etc. etc. Riktignok: heller ingen atombombe.

- Hver enkelt av oss gjør daglig små fysikkeksperimenter uten at vi er klar over det, forteller forfatteren.

Fremtidsfysikk

Selv forsker Einevoll på det fantastisk kompliserte nettverket av hjerneceller vi alle bærer rundt på.

Biologien har altså møtt fysikken, for også livsprosessen i levende vesener er underlagt de fysiske lovene. I Hva er fysikk? møter vi også mange andre nye utviklinger:

Kjent av mange er partikkel-akseleratoren i Cern (Sveits), der det skal avsløres om materien har enda mindre bestanddeler enn de vi kjenner i dag.

Nanoteknologien forventes å forbedre produkter som datamaskiner og solcellepaneler dramatisk. Ved å sette sammen materien på nivåer mellom en titusendels og en milliondel millimeter.

Og kanskje kan astrofysikken snart svare på hva “mørk materie” er for noe. Allerede på 30-tallet ble det avslørt at universet har mye mer av den enn synlig fysisk masse.

Politisk fysikk

Her nede på jorden står fysikeren plantet midt i forskning, utvikling og implementering av fremtidens energikilder, enten vi sier vindkraft, solkraft, kjernekraft, bølgekraft eller bioenergi.

Og uten atmosfærefysikernes matematiske beregninger av forholdet mellom klimaendringer og menneskelig aktivitet, savner politikerne beslutningsgrunnlag overfor klimakrisen.

Vi er blitt avhengige av fysikk, faget med den store punchen.