Klimaendringer er en av vår tids største miljøutfordringer. Skog er den viktigste enkeltfaktor i det norske klimaregnskapet.

Mer enn halvparten av det norske klimagassutslippet tas opp i skogene fordi hogsten er langt lavere enn avvirkningen.

– Økt bruk av treprodukter til konstruksjoner og energi fra bærekraftig skogbruk er også et viktig tiltak for å redusere utslippene fra fossile brensler.

Det mener doktorgradsstipendiat Hanne K. Sjølie ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk Senter for Bioenergiforskning (Bioenergisenteret).

Hun har blant annet diskutert temaet i forskning.nos kronikkspalte.

Optimal fordeling

– Utfordringen er å finne den optimale fordelingen mellom bruk av treprodukter, fortsatt tilvekst og CO2-opptak i skog, sier Sjølie, som er skogøkonom ved Institutt for naturforvaltning (INA), og har bakgrunn i matematikk og statistikk.

Det avhenger blant annet av hvordan gammel og nyplantet skog vokser, økonomisk verdi av ulike treprodukter, CO2 utslipp fra hogstavfall ved avvirkning, opptak og utslipp av CO2 i jord og hva treproduktene brukes til og hva de erstatter.

Tidspreferansen og diskonteringsrenten (verdsetting av fremtidig inntekt, kostnader og verdier) spiller inn. Det må også tas hensyn til biodiversiteten i skog. Med verdier tenker man på binding av CO2, legger Sjølie til.

Biodiversitet

Biodiversitet bør også inkluderes i modellene, ifølge forskeren. Skogplanting er bra for CO2-bindingen, men det må ikke gå på bekostning av det biologiske mangfoldet.

Skog er et av de viktigste økosystemene i Norge og er tilholdssted for en rekke arter, mens skogbruk er den enkeltfaktoren som påvirker dette økosystemet mest.

Det er flere eksempler på miljøhensyn som må veies opp mot hverandre, sier Sjølie:

– Økt avvirkning kan bety økt hogst i områder som i dag er vanskelig tilgjengelige, og som krever veibygging for å nås. Men veibygging er ikke uproblematisk, spesielt ikke i områder som er lite berørt, fordi slike felt ofte har store miljøverdier og dessuten har en egenverdi i seg selv.

Frem til nå har uttaket av hogstavfall, som grener og topper, vært beskjedent i Norge, men betydelig i Sverige og Finland. Slike uttak må gjøres med varsomhet for ikke å forringe næringsbalansen i skogen.

Det meste av næringen i trærne finnes nemlig i nålene. Mindre næring kan bety dårligere tilvekst for neste generasjons skog, men kan også endre livsmiljøet til floraen.

Gjødsling av skog har heller ikke vært utbredt i Norge, men det er et klimatiltak som virker på kort sikt ved at skogens tilvekst øker i 5-10 år etter gjødslingen. Nitrogen er ofte en begrensende faktor for vekst i skog, og gjødsling kan øke tilveksten betydelig i disse årene, ifølge Sjølie.

– Gjødsling kan også ha negative lokale miljøeffekter, for eksempel på biologisk mangfold og forsuring. Det er derfor viktig at gjødslingen gjøres på en måte og i områder hvor faren for disse effektene er liten, men som gir en positiv klimaeffekt, sier Sjølie.

Ny økonomisk modell

Sjølie er i lag med flere godt i gang med å utvikle avanserte analysemodeller hvor målet er å kunne si mer om hva optimal skogbehandling er når hele karbondynamikken inkluderes i skogsektoren fra krybbe til grav.

– En slik modell som inkluderer karbondynamikk kan også si mye om kostnadene ved å bruke skogsektoren til å redusere atmosfærens CO2-innhold, hvordan et slikt regime bør innføres, og hvem som kommer til å betale for det, sier Sjølie.

Forskerne bruker økonomiske modeller av sektoren for å kunne si mer om hvordan politiske og økonomiske faktorer påvirker tilbud og etterspørsel i hele sektoren, som for eksempel hva som skjer med tradisjonell skogindustri som papir- og sponplateindustri når etterspørselen etter trevirke til bioenergiformål øker.

Det vil nemlig gjøre at prisen på trevirket øker, noe som kan gi problemer for andre industrier. På den annen siden kan trelastindustrien som produserer planker og bord påvirkes positivt av økt etterspørsel etter bioenergi, fordi bioenergi er et biprodukt i deres portefølje.

– De modellene vi har hatt i Norge så langt har vært gode for slike analyser, men de har ikke fanget opp hvordan skjøtselen av skog påvirkes av endringer i markedet, sier Sjølie.

Eksempelvis nevner hun at hvis etterspørselen etter bioenergi blir høy over lang tid fremover, vil skogeierne kunne endre skjøtselen, slik at de får mer hurtigvoksende skog og mindre sentvoksende virke av høy kvalitet.

Karbonmarked

Man kan også tenke seg at skog i fremtiden blir en del av et karbonmarked, hvor skogeierne får betalt for skog som vokser og kanskje må betale CO2 -avgift hvis skog hogges og brennes.

– Et slikt regime vil ha en voldsom påvirkning på hele sektoren, ved at skogeierne får betalt for stående skog, og ikke bare for avvirket tømmer, som i dag, sier Sjølie.

Skogsektoren har i dag stor betydning i det norske klimagassregnskapet, men potensialet er enda høyere. Best effekt og lavest kostnad oppnås hvis både skogbruk og treprodukter inkluderes i det samme regimet.

Det godes hensikt

Skog og skogbruk ble ikke inkludert i Kyoto forteller Sjølie, blant annet på grunn av mangel på data. Norge og Norden har veldig gode data på skog, men de fleste land har lite informasjon om hva slags skog de har og hvordan den vokser.

I tillegg var det vanskeligheter med å bli enige om en referansebane (hva skal utslipp og opptak måles mot?), og vanskeligheter med å finne metoder for å inkludere treprodukter på en tilfredsstillende måte.

Det var også stor usikkerhet i implementeringen som gjorde at mange aktører var negative.

– Miljøorganisasjonene var redde for at CO2-opptak i skog ville bli brukt i stedet for å redusere utslippene i andre deler av samfunnet, i tillegg til bekymring for at skogplanting kunne ha negative effekter på biologisk mangfold, sier Sjølie.

Industrien var også bekymret for konsekvensene på tilbudet av tømmer.

Resultatet var at skog knapt ble inkludert. I praksis kan landene nå hogge massive områder med skog, brenne bioenergien og erstatte den med kull, og slik redusere utslippene ifølge klimagassregnskapene, uten at dette nødvendigvis er bra for klimaet.
Kyotoavtalen går ut i 2012 og da vil spørsmålene fort kunne aktualiseres igjen.

Tidsperspektivet

Tidsperspektivet i skog er veldig viktig, spesielt på våre breddegrader, hvor mye av skogen hogges når den er mer enn hundre år gammel.

Hvis man ser på de øyeblikkelige virkningene på klimagassene av hogst, vil de nesten alltid være negative.

Men i og med at skogen vokser opp igjen, blir effektene mer positive jo lengre tidsperspektiv man inkluderer.

Mye av uenighetene om bruk av bioenergi stammer fra nettopp ulike tidsperspektiver. Om man ser på utslipp og opptak over 10, 50 eller 100 år gir de veldig ulike resultater, ifølge stipendiaten.

Biodrivstoff - CO2 nøytralt?

Norge har internasjonale forpliktelser gjennom ulike avtaler. Det gir muligheter og det gir ymse begrensninger, naturligvis.

Det åpner også for nye drøftinger og uenigheter. Biodrivstoff er et slikt problemområde. Man vil det beste, men hvordan fungerer det, egentlig?

Hva når man bruker jordbruksland til å produsere biodrivstoff? Det som kanskje har provosert mest og flest er landområder brukt til produksjon av hvete og mais.

– Det er gjerne ikke så enkelt som å påstå at biodrivstoff er CO2-nøytralt, sier Sjølie. Ikke all biodrivstoff er bedre enn konvensjonell bensin. I all fall ikke per i dag.

– Først er det rene hallelujastemningen - nå har vi løsningen. Så kom antitesen. Matpriser som føk til værs og biodrivstoffproduksjonen fikk ansvaret. Nå er vi i syntesemodus, ifølge Sjølie.

Fremover ser hun for seg en sertifiseringsklausul på biodrivstoffproduksjonen.

– Kravspesifikasjonene skulle borge for at matproduksjonen ikke ble redusert. Klausulen skulle samtidig også sørge for en reell nedgang på klimagassutslippene, sier Sjølie.