Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Institutt for matematikk og teknikk og Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB skal utføre forskningen sammen med Bioforsk.
Prosjektet som er delt inn i tre hoveddeler:
Forbehandling ved hjelp av dampeksplosjon og enzymer
Optimalisering av biogassprosessen
Studere restproduktene som blir igjen etter biogassen er produsert (for eksempel egnethet som gjødsel)
Campus Ås
En rekke fagmiljøer er lokalisert i tilknytning til UMB og beskrives som Campus Ås.
Dampeksplosjonsanlegget på Campus Ås, med en reaktor på 20 liter, er enestående i Norge og temmelig unikt i europeisk sammenheng.
Med dampeksplosjonsanlegget kan biomasse behandles med varm damp under trykk. Behandling avsluttes med en rask trykkreduksjon – en eksplosjon.
Da kan biomassen brytes lettere ned av bakterier, og mer biogass produseres. Dette er særlig viktig for biomasse som inneholder cellulose, som er vanskelig nedbrytbart.
– Vi kan forbehandle biomasse under ulike, men kontrollerbare betingelser. Putter vi for eksempel flis i reaktoren kan vi forske på hvordan flisa endrer karakter.
– Høyt trykk, høy temperatur og tidsfaktoren er vesentlige for sluttresultatet, sier forsker Svein Jarle Horn ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).
Bioetanol
Samme forbehandling kan også brukes for bioetanolproduksjon, ifølge Horn.
Dampeksplosjon gjør biomassen mer tilgjengelig for enzymer som kan frigjøre sukker fra cellulosen. Dette sukkeret kan så fermenteres, ved hjelp av gjær, til etanol.
Horn har lenge vært en pådriver for å få et dampeksplosjonsanlegg til Campus Ås. Før ble biomasse sendt til Lund i Sverige for dampbehandling, noe som både var upraktisk og dyrt.
Gjennom et samarbeid med den norske bedriften Cambi i prosjektet “From Biomass to Biogas” ble dampeksplosjonsanlegget en realitet. Anlegget vil også bli brukt i flere andre prosjekter relatert til bioenergi.
Første generasjon bioetanol er hovedsakelig basert på mais fra USA og sukkerrør fra Brasil. Andre generasjon, derimot, henter råvarene fra celluloseholdig (halm, trær) og marin biomasse (tang og tare).
– Det er drømmen; å klare å lage bioenergi av ”ikke-mat”, sier Horn.
Forskerne ved Campus Ås har fått flere forespørsler fra utenlandske forskningsmiljøer om man kan forbehandle deres biomasse i anlegget.
Anlegget vil generere høy forskningsaktivitet rundt biogass og bioetanol, og mye samarbeid med, og oppdrag fra andre forskningsinstitusjoner og industri.
