Slik ser det ut når solen eksploderer

En sky av ionisert gass blir løftet opp og slynget vekk fra solens overflate. Slik ser det ut når solen eksploderer.

Publisert

I samarbeid med:


 

Denne saken er produsert av NRK.

– Dette er det vi på norsk gjerne kaller en solstorm, forklarer astrofysiker Pål Brekke.

Selv om navnet på fenomenet kan minne om jordlige værfenomen, er det noe helt annet som skjer når sola eksploderer, sier Brekke til NRK.no

Store mengder ionisert gass slynges ut av solen når de kraftige mangnetfeltene ryker. (Foto: NASA SDO)
Store mengder ionisert gass slynges ut av solen når de kraftige mangnetfeltene ryker. (Foto: NASA SDO)

– Et kraftig magnetfelt løfter seg fra solens overflate, og tar med seg store mengder plasma, en blanding av ioniserte gasser, ut i verdensrommet.

Den fantastiske videoen øverst i artikkelen er et av de siste praktverkene til NASAs lille yndling, kjent under kallenavnenet «lille SDO».

Som en strikk som ryker

Fenomenet som skjedde på solen tok nesten tre timer, men i videoen fra NASA er det forkortet til like over et halvt minutt. Der kan man tydelig se hvordan gass blir kastet vekk fra solens overflate og ut i verdensrommet.

– Magnetfeltet tvinnes sammen som en strikk, og alle barn vet hva som skjer hvis man tvinner en strikk for langt. Da ryker den, sier Brekke til NRK.no.

– Da frigjøres energien med voldsom kraft, og både magnetfelt og gass slynges ut i verdensrommet.

Slår ut satellitter

Satellitten ADEOS II ble ødelagt etter at den ble truffet av en solstorm i 2003 (Foto: NASA)
Satellitten ADEOS II ble ødelagt etter at den ble truffet av en solstorm i 2003 (Foto: NASA)

Selv om det var enorme mengder energi som ble frigjort i fredagens eksplosjon, så er det lite sannsynlig at det kommer til skje skader på jorden. Eksplosjonen var nemlig ikke rettet mot oss.

– Gassen sprer seg som en kjegle ut fra sola, og konsekvensene kan bli store hvis jorden ligger i veien. I prinsippet kan en solstorm føre til store skader, men denne gangen slipper vi billig unna.

Siden vi ligger i utkanten av gasskjeglen var det eneste merkbare resultatet et kraftig nordlys over store deler av Norge da gassen traff oss.

– Hvis vi er heldige fortsetter dette nordlyset i kveld, og da bør alle se mot himmelen hvis det er klart.

Flere ganger gjennom 1990- og 2000-tallet ble satellitter slått ut av solstormer, deriblant Galaxy IV og ADEOS II.

Strømbrudd i månedsvis

Pål Brekke er astrofysiker ved Norsk romsenter (Foto: Norsk Romsenter)
Pål Brekke er astrofysiker ved Norsk romsenter (Foto: Norsk Romsenter)

Likevel er Brekke og andre astrofysikere bekymret for en gjentakelse av solstormen som skjedde i 1859. Da ble telegrafnettet i både Europa og Nord-Amerika slått i stykker, og nordlys kunne observeres så langt sør som på Cuba.

– Vi har for få observasjoner til å vite nøyaktig hvor ofte slike superstormer skjer, men vi tror det går mellom 300 og 500 år mellom hver gang. I 1859 var skadene tross alt ganske små, men vi kan bare tenke oss hva som hadde skjedd hvis noe tilsvarende hadde skjedd i dag.

Resultatet kan bli strømbrudd i månedsvis, og massive ødeleggelser både på strøm- og telefonnettverket. Derfor jobbes det intenst med å finne ut hvordan man kan varsle og beskytte seg mot slike solstormer.

– Det er allikevel viktig å få med at en solstorm ikke er farlig for deg og meg på bakken, men at systemer som gjør vårt daglige liv bekvemmelig han falle ut, understreker Brekke.

Kritiserer norsk beredskap

Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard gikk i august ut og kritiserte den norske beredskapen mot ødeleggende solstormer.

– I 2013/-14 når vi en ny topp som kan sette mye ut av spill, sa han til NRK.no den gang.

Da argumenterte han for at det norske kraftnettet ikke ville klare å stå imot de solstormene som kan komme.

Brekke tror derimot det er små sjanser for at norske forbrukere skal miste strømmen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har blant annet utgitt en rapport som ser på problematikken.

– Det faktum at NVE, Statnett og særlig DSB har gått grundig inn i problematikken viser jo nettopp at vi tar slike potensielle problemer alvorlig, sier han til NRK.