På kvelden tirsdag 17. november bør du titte opp på himmelen. Da kan du se ekstra mange stjerneskudd. Det er nemlig tid for Leonidene, en årlig meteorsverm som skyldes at Jorda kolliderer med kometstøv fra kometen 55P/Tempel-Tuttle.
Jan-ErikOvaldsenastronom
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På denne langtidseksponeringen av Leonidene i 2002, fotografert fra Spania, ser vi radianten høyt på himmelen. I Norge står Leonide-radianten lavt på himmelen. (Foto: J.C. Casado og I. Graboleda)
Astronomiåret 2009
For 400 år siden, i 1609, rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop opp mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.
Hans mange oppdagelser skal feires gjennom 2009, som er utnevnt av UNESCO og FN som Det internasjonale astronomiåret.
I forbindelse med dette har forskning.no invitert norske astronomer og formidlere til å levere saker om temaet.
Følg også med på hva som skjer rundt om i landet på den norske hjemmesiden:
På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time.
De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t.
De er, utrolig nok, bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.
I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten.
Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda “kolliderer” med dem.
Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i. Orionidene stråler eksempelvis ut fra et punkt i stjernebildet Orion, mens Leonidene skyter ut fra Løven (Leo).
