Sonden Solar Orbiter skal - som navnet sier - gå i bane rundt sola. På det nærmeste skal den være 42 millioner kilometer fra solens overflate.

Det høres mye ut, men det er innenfor banen til Merkur - den innerste av plantene i solsystemet.

Men først må oppdraget komme skikkelig i gang, og sonden vil ikke begynne hovedoppdraget sitt før en gang i 2022, når den gjør sin første, nære runde rundt sola.

Og til nå, noen timer etter oppskytningen, ser det ut til at ting går etter planen. Ifølge Den europeiske romorganisasjonen ESA har sonden brettet ut solcellepanelene, og flere av sondens systemer har blitt skrudd på.

Men hva skal denne sonden lete etter når den går i bane rundt og i nærheten av solen?

Solpolene

Etterhvert skal Solar Orbiter inn i en bane som gir den mulighet til å ta bilder og gjøre målinger av solens poler.

Selv om det har blitt sendt opp mange sonder for å undersøke forskjellige aspekter ved solen, har det aldri blitt gjort før.

Dette er dermed første gangen forskere kan få muligheten til å måle hva slags magnetiske felt som er på solens poler.

Dette kan være et viktig steg mot å forstå hvordan solaktivitet-syklusen fungerer, ifølge ESA-forskeren Daniel Müller, skriver space.com.

Et av Solar Orbiters hovedoppdrag er å undersøke opphavet til den såkalte heliosfæren. Dette kalles ofte en boble i verdensrommet, og den strekker seg langt ut fra solsystemet.

Boblen blir bygget opp av solvinden fra innsiden, og den dyttes på fra utsiden av det såkalte interstellare mediumet - plasma fra andre stjerner. For eksempel fungerer heliossfæren som et skjold mot en del høyenergisk stråling fra rommet utenfor, ifølge NASA.

Solar Orbiter skal undersøke hvordan denne kula i rommet blir til, og hvordan den kontrolleres av prosesser på sola, ifølge oppdragets nettsider hos ESA.

Det er også flere andre underspørsmål som sonden skal lete etter svaret på, for eksempel hvordan utbrudd på sola skaper partiklene som fyller heliosfæren.

Norske bidrag

Sonden har med seg ti forskjellige vitenskapelige instrumenter for å undersøke sola. Blant annet ett for å undersøke partiklene i solvinden og ett som undersøker styrken og retningen på magnetiske felt rundt sola. Hele listen finnes hos ESA.

Norske forskere har vært med på å utvikle og skal bruke et av instrumentene som er med på sonden: SPICE. Dette er et spektrometer, som brukes blant annet til å analysere sammensetningen av plasmaen i solatmosfæren. En detaljert beskrivelse av instrumentets egenskaper finner du hos Arxiv.

Kongsberg Defence & Aerospace har sørget for at solcellepanelene er festet på sonden, og kan snus etter sola. Du kan lese mer om de norske bidragene hos Norsk romsenter.

Det samme selskapet leverte også denne mekanismen til sonden Venus Express, som dykket ned i toppen av Venus' atmosfære i 2014, for å få spesielle målinger. Da ble solcellepanelene brukt som luftbremser, og sonden overlevde manøveren.

Solar Orbiter er ikke den eneste sonden som er på vei for å undersøke sola. NASAs Parker Solar Probe ble skutt opp i 2018, og satt nylig hastighetsrekord for et menneskeskapt objekt: 393 000 kilometer i timen på vei rundt sola.

Denne sonden skal mye nærmere sola enn Solar Orbiter, og oppdraget går ut på å blant annet undersøke mekanismene som varmer opp området rundt sola - koronaen - til svært høye temperaturer.

Les også

Se verdens beste bilde av sola