Hastighet virker som en ganske grei og håndterlig ting å måle. Noe kan gå veldig fort, men det må gå fort i forhold til noe annet.

Det kjennes som om du som om du sitter helt stille hvis du slår deg ned i en park om sommeren. Men egentlig er du på en roterende kule som går rundt i en hastighet på over 1600 kilometer i timen, hvis du kunne observert kula fra et fast punkt over jordoverflaten.

Nå skal vi behandle sola som et slikt fast punkt i solsystemet, selv om den - og solsystemet - beveger seg rundt Melkeveiens sentrum i en hastighet på over 800 000 kilometer i timen.

Men sett fra solas synspunkt, har vi mennesker altså laget en ting som beveger seg raskere enn noe vi har laget før.

Meget fort

29. januar gikk den i over 393 000 kilometer i timen, ifølge sondens sider hos NASA. Dette er raskt nok til å fly rundt rundt jorden ti ganger i løpet av 60 minutter, eller 115 tur/retur-reiser mellom Nordkapp og Lindesnes på den samme tiden.

Parker Solar Probe er en romsonde som ble skutt opp i 2018, og som skal gjøre de mest nærgående undersøkelsene av området rundt solen som har blitt gjort noen gang.

For å gjøre disse undersøkelsene, må den gå nærmere og nærmere solen fram mot 2025, når den er på sitt nærmeste.

Romsonden har blitt satt inn i bane som tar den rundt sola 24 ganger fram mot 2025.

Hver gang den nærmer seg solen, vil solens tyngdekraft føre til at den akselerer - raskere for hver gang. Når den er på vei bort, går hastigheten ned igjen. Men framover vil Parker Solar Probe sette nye hastighetsrekorder - i bane etter bane.

Når sonden er på sitt nærmeste i 2025, vil den nå en topp på 690 000 kilometer i timen, hvis alt går etter planen.

På jorden ville denne hastigheten sikkert oppleves som noe ekstremt voldsomt, hvis man i det hele tatt kunne sett objektet som bevegde seg. Til sammenligning har høyhastighetskuler som flyr ut av en rifle en hastighet på rundt 6100 kilometer i timen, ifølge Wikipedia.

Hvor raskt er lyset sa du?

Hastighetsrekorden på 393 000 kilometer i timen er altså så raskt at vi har lite å sammenligne med fra vår egen hverdag.

Men vi blir hele tiden eksponert for universets absolutte topphastighet: Nemlig lysfarten. Den er på 299 millioner meter i sekundet, eller rundt 1,07 milliarder kilometer i timen.

Hastigheten til Parker Solar Probe utgjør dermed 0,037 prosent av lysets hastighet. Det er langt igjen.

Lys og annen elektromagnetisk stråling oppfører seg svært annerledes enn en diger romsonde. For eksempel trenger vi et referansepunkt for å si noe om hvor fort denne sonden beveger seg, fordi vi må se det relativt til noe annet.

Dette gjelder ikke for lys. Lys beveger seg i samme hastighet uansett hvor det befinner seg, eller hva som har sendt det ut. En lommelykt som beveger seg bort fra deg, sender ut lys som går i akkurat samme hastighet som fra en lommelykt som kommer mot deg. Kildens hastighet spiller ingen rolle.

Hvis du vil dykke dypere ned i lysets mysterier, kan du lese mer om hva det egentlig betyr at lysets hastighet er konstant på forskning.no.

Det virker som om lyshastigheten endrer seg gjennom for eksempel luft, glass eller vann, men dette er et resultat av komplisert fysikk som forskning.no har dekket tidligere.

Hvis Parker Solar Probe når sin teoretiske topphastighet på 690 000 kilometer i timen, er vi dermed oppi 0,064 av lyshastigheten.