Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Titan er bare en måne. Faktisk bare én av 62 måner som kretser rundt planeten Saturn. Likevel er den ganske spesiell.
Til tross for at Titan er mye mindre enn jorda, minner den temmelig mye om vår planet. Den har fjell og sanddyner – og elver og innsjøer. Den tykke atmosfæren lager vær, med vind og regn av flytende metan og etan.
Det er ikke rart at både geologer og astronomer er interessert i å finne ut hva som skjer på denne kloden som er så forskjellige og så lik vår egen. Og dermed har de altså kommet over et lite mysterium der oppe.
På bilder fra 2013 dukket det opp ei øy. Eller noe sånt.
Oppdagelsen ble gjort med en enkel, men effektiv metode, ifølge en pressemelding fra Cornell University: Såkalt flipping. Du bytter mellom to bilder fra samme område tatt på ulike tidspunkter, og ser om øynene oppfatter noen endringer. Det er de nemlig ganske flinke til.
I dette tilfellet oppdaget et knippe studentøyne noe som lignet ei ny øy, i et område av en innsjø som på tidligere bilder ikke har hatt så mye som en bølge på overflata. På senere bilder var øya søkk borte igjen.
- Vi vet ikke riktig hva som fikk denne magiske øya til å komme til syne, men vi har lyst til å studere den nærmere, sier Jason Hofgartner fra Cornell University, som vel likevel innrømmer at det å kalle den nye strukturen for øy kanskje er å ta i litt.
De som hadde håpet på en hemmelig sjørøverøy for titanske pirater – med skjult skatt og det hele – blir nok en smule skuffet.
Vitenskapelig sett klassifiseres den nye øya nemlig som et forbigående trekk i landskapet. Og ingen av forskernes fire mulige forklaringer innebærer verken øyer, trebein eller papegøyer.
De er derimot som følger:
Bølger, bobler, is eller støv
Fenomenet kan dreie seg om vindskapte bølger som vises på radaren som en slags spøkelsesøy, skriver forskerne.
Annonse
Eller det kan være at gasser tyter opp fra bunnen av innsjøen og lager boblebrus på overflata.
For det tredje kan det hende det hele har å gjøre med det seige skiftet av årstider på Titan. Frossent materiale som sank mot bunnen av innsjøen i løpet av den titanske vinteren, kan ha blitt brakt mot overflata av mildere vårtemperaturer.
Sist men ikke minst er det ikke umulig at strukturene ble tegnet av fine partikler som flyter fritt i vannet, omtrent på samme måte som silt kan farge vannet utenfor elvedeltaer på jorda.
For forskerne er det uansett interessant å forsøke finne ut av hva som fikk den mystiske flekken til å dukke opp på bildene.
- Til syvende og sist vil det hjelpe oss til bedre å skjønne våre egne flytende miljøer her på jorda, sier Hofgartner.