Det vil produsere ti ganger den globale internettrafikken, styres med en datakraft tilsvarende hundre millioner vanlige hjemme-pcer, og det vil være følsomt nok til å plukke opp en flyplassradar på flere titalls lysårs avstand.
Nå skal det sies at påstandene over er hentet rett fra SKAs egne hjemmesider, og at det er vanskelig å ettergå opplysningene. Det er likevel store ambisjoner som ligger bak prosjektet, for teleskopet vil bli det suverent største verden noensinne har sett.
Totalt vil SKA ha én kvadratkilometer teleskopoverflate, delt opp i en rekke «teleskopfarmer» i ørkenregioner i Afrika og Australia.
Selv snakker astronomene bak prosjektet om et paradigmeskifte, om astronomi før og etter SKA, og om voldsomme synergieffekter satt sammen med verdens andre teleskoper.
Kan bekrefte Einsteins teorier
Men akkurat bruksområdene er så vide at de i helgen inviterte forskere fra hele verden til Sør-Afrika til å drodle om hva de faktisk vil kunne gjøre med det nye teleskopet.
– SKA er en fantastisk vitenskapelig oppdagelsesmaskin. Den vil gjøre oss i stand til å se større bilder, nå lenger og forstå mer. Det vil bokstavelig talt utvide våre horisonter og gi oss et tydeligere bilde av hvordan universet ble til, sier astrofysiker Katherine Blundell fra Oxford-universitetet i en pressemelding.
Forklart enda tydeligere: SKA vil brukes til å svare på helt grunnleggende spørsmål innen astrofysikk og kvantefysikk.
Fra å granske mørk materie, til forskning på Big Bang og høyenergipartikler, til å finne og observere gravitasjonsbølger og dermed bekrefte Einsteins relativitetsteori.
På institutt for teoretisk astrofysikk gleder de seg stort til teleskopet blir realitet.
– Verden har ikke sett nye, store radioteleskoper de siste tiårene, så dette er et voldsomt steg framover, sier astrofysiker Håkon Dahle til NRK.no.
Han jubler over mulighetene teleskopet vil representere, om enn av andre årsaker enn menigmann.
– Med SKA kan man studere gravitasjonsbølger i verdensrommet. Det har vi ikke klart å måle hittil, men det er en konsekvens av relativitetsteorien til Einstein.
– Rommet er ikke noe fast og statisk, det kan bøyes og strekkes, og det kan forplante seg bølger i lysets hastighet. Med dette teleskopet vil vi kunne se på pulsarer som spinner rundt mange ganger i sekundet, som en svært nøyaktig klokke. Om gravitasjonsbølger passerer i verdensrommet mellom pulsaren og teleskopet, vil det gi en liten, men målbar forsinkelse for pulsaren. Det kan i tur bekrefte at relativitetsteorien stemmer, sier Dahle.
Men hva med liv i rommet?
Mens astrofysikerne jubler av intrikate årsaker, er det også grunn for den mer tabloide menigmann å juble.
SKA vil være i stand til å se på store deler av nattehimmelen samtidig, og instrumentene vil være følsomme nok til, i deres egne ord, å plukke opp en flyplassradar fra flere titalls lysår unna.
Det kan bety nye muligheter for å finne et nytt Wow!-signal på nattehimmelen. Wow!-signalet var et 72 sekunder langt uforklart signal, mottatt av radioteleskoper i august 1977. Det hadde sitt opphav ved stjernebildet Skytten, og bar preg av å være et kunstig signal fra et sted langt, langt unna. Til tross for gjentatte forsøk er signalet aldri blitt hørt igjen.
I tillegg til de store prosjektene i Europa og Afrika, jobber amerikanerne på spreng med å ferdigstille James Webb-teleskopet til 2018. Det blir et optisk teleskop som skal gå i bane rundt jorda, med litt andre bruksområder enn SKA.
Der James Webb har evnen til å zoome inn på enkelte objekter og studere dem i detalj, kan SKA ta inn et mye større område.
– James Webb-teleskopet har et relativt begrenset synsfelt. Det største kameraet kan se et område som er rundt en tidel av fullmånen i bredde. Om man skal kartlegge nattehimmelen blir det veldig tidkrevende å jobbe slik, og SKA kan gjøre en kartlegging av hele himmelen, sier Dahle.
Må bygge en superdatamaskin
Signalene fra teleskopet skal samles i SKAs hovedkvarter utenfor Manchester i Storbritannia, og alt skal stå klart i 2023. Da skal en superdatamaskin samle inn og sammenstille enorme datamengder fra farmene, og gjøre dataene om til nøyaktig og følsom etterretning fra verdensrommet.
Datamaskinen skal selvfølgelig skreddersys, og IBM har lovet å levere en eksaflop-maskin innen 2024. De raskeste superdatamaskinene i dag leverer omtrent en hundredel av det, og datakraften er tilsvarende omtrent hundre millioner av dagens vanlige datamaskiner.
For ordens skyld: en eksaflopmaskin kan gjøre én norsk trillion såkalte flyttallsberegninger i sekundet. Det tilsvarer 10^18, eller en milliard millarder utregninger per sekund.
Men det vil også trenges. Ifølge skrytearket fra SKAs hjemmesider vil informasjonen fra teleskopene tilsvare ti ganger samlet datatrafikk på internett.
For å si det enda enklere: Hadde du gjort om informasjonen samlet inn på en eneste dag til MP3-filer, ville du trengt to millioner år på å lytte gjennom alt.
