Om noen måneder kan det være duket for fyrverkeri av astronomiske proposjoner i sentrum av vår egen galakse.

Et møte mellom gasskyen G2, tre ganger så massiv som Jorda, og det sorte hullet Sagittarus A* synes uunngåelig, og sørger dermed for at astronomer får orkesterplass til noe som både kan bli spektakulært og gi svar.

Sultefora sorte hull

I 2011 oppdaga Very Large Telescope en gassky på vei mot det sorte hullet som ligger i sentrum av Melkeveien - et sort hull astrofysiker Håkon Dahle beskriver som sulteforet.

– Tidligere i universets historie, da universet var mindre enn halvparten så gammelt som det er i dag, ble de sorte hullene “matet” med gass i mye større grad enn i dag, forklarer han til NRK.no.

De varme gassene som omga slike supermassive sorte hull kunne lyse mye kraftigere enn hele resten av galaksen - dette kalles en kvasar.

Vi har ikke lenger noen kvasarer i vårt hjørne av universet i og med at de sorte hullene i mindre grad blir mata med gass.

– Når det nå faller en gassky inn mot det sorte hullet kan man få en unik mulighet til “på nært hold” å studere noen av fysiske prosessene som forgår i en kvasar. Spesielt interessant blir det dersom deler av gassen ikke bare passerer tett forbi, men faller innover mot det sorte hullet.

– En unik mulighet

Sorte hull er i utgangspunktet ikke det fenomenet i verdensrommet vi vet mest om, for å si det litt forsiktig. Vi vet heller ikke nøyaktig hva som kommer til å skje når gass møter hull.

Dahle sier at mesteparten av gassen vil passere forbi det sorte hullet i en avstand omtrent fem ganger så stor som den mellom Sola og Neptun - den ytterste planeten i solsystemet.

– Gassen vil kunne kollidere med varm, tynn gass som sannsynligvis allerede befinner seg nær det sorte hullet. Kanskje kan en del av gassen falle enda tettere inn mot det sorte hullet, denne prossessen vil i tilfelle vil ta flere år.

Han forklarer at deler av gassen før den blir slukt kan danne en skive rundt det sorte hullet og bli så kraftig varma opp at det sender ut kraftig røntgenstråling.

– Dette vil i tilfelle gi oss en unik mulighet til å studere det som skjer når det sorte hullet i en kvasar blir matet med gass.

Ingen kosmisk nyttårsaften

Hvis du tror at denne typen fyrverkeri kommer til å arte seg som en kollektiv nyttårsfeiring for hele Melkeveien kommer du nok til å bli skuffa.

– Langs synslinjen mot sentrum av vår galakse befinner det seg skyer av støv og gass som veldig effektivt blokkerer synlig lys. Disse hendelsene må derfor følges på bølgelengder som kan slippe gjennom støvet og gassen, sånn som røntgenstråling, radiostråling og infrarød stråling, sier Dahle.

Keck-observatoriet på Hawaii følger nå med på skyen, som allerede “strekker seg som spaghetti” ifølge Leo Meyer, som er en av astrofysikerne som forbereder seg på sammenstøtet.

NASAs røntgenteleskop Swift følger samtidig med på det sorte hullet.

Hvor kommer skya fra?

Selv om vi teleskopløse ikke får bivåna hendelsen med det blotte øye, kan vi trøste oss med at astrofysikere kan lære mye nytt om sorte hull.

– Den vil i sanntid la oss studere effekter i det ekstremt kraftige tyngdefeltet tett på et sort hull som befinner seg nært oss i kosmisk målestokk, sier Dahle.

Han påpeker at det også kan gi oss svar på hvor denne skya egentlig kommer fra - det vet vi nemlig ikke.

At den opprinnelig er en gasskive omkring en lyssvak stjerne eller rester fra en kollisjon mellom en stjerne og et lite sort hull er to potensielle scenarier.

– Denne hendelsen lar oss studere de fysiske egenskapene til et område tett på et sort hull som vi ikke tidligere har kunnet studere.