I juli 2012 rigga en gruppe kinesiske forskere opp måleutstyr på Qinghai-platået. Det var tordenvær, og forskerne skulle studere lyn - “vanlig” lyn.

Plutselig fikk de en lysende kule inn i målingene sine. De fikk dermed både registrert lysspekter og tatt høyhastighetsbilder av det som etter alle solemerker ser ut til å være et kulelyn.

Kulelyn?

Hva er egentlig kulelyn? Akkurat det har vært diskutert i hundrevis av år.

Meteorolog Anne Solveig Andersen forklarer det på denne måten i en artikkel på Yr:

«Kulelyn er et omstridt og mystisk fenomen. Det består av lysende kuler som ruller gjennom lufta, eller langs bakken. Det observeres som regel i sammenheng med annet tordenvær. De runde objektene kan variere i størrelse, fra å ligne på en ert, til en basketball, og kanskje enda større. Kulelynene kan ha en levetid fra noen sekunder, og opptil timer. De kan oppstå plutselig, og være nokså lydløse, eller komme med et brak.»

I SNL står det at en undersøkelse i USA 1960 gav som resultat at av 16 000 forespurte hadde vel 500 sett kulelyn.

Til tross for dette kaller fysiker Bjørn Hallvard Samset kulelyn «et av de mest gjenstridige mysteriene fysikken sitter igjen med».

– Kulelyn er høyst sannsynlig en samlebetegnelse på flere fenomen som ligner hverandre. I dette tilfellet virker det som om det er silikater i jorden som fordampes av et vanlig lyn, og så reagerer med oksygen i lufta etterpå. Teorien kalles brennende jord, sier Samset til NRK.no.

Han forklarer at det også fins konkurrerende teorier. På Wikipedia listes det opp en hel rekke, blant annet sort hull-hypotesen, nanobatterihypotesen og flytende plasma-hypotesen.

– Det kommer til å bli mye kulelynforsøk rundt om i verden i månedene fremover for å prøve å gjenskape dette slik at det kan studeres enda grundigere.

Ingen tvil

Den lysende kula Ping Yuan og hans forskerkollegaer fra Northwest Normal University registrerte var omtrent fem meter i diameter, og eksisterte i 1,3 sekund - videoen ser du i toppen av saken.

Kula forflytta seg omtrent ti meter horisontalt, og tre meter vertikalt.

Ifølge American Physical Society skal selve kula ha vært mye mindre enn de målte fem meterne, og ha forandra farge fra hvit til rød i løpet av det drøye sekundet den varte.

I rapporten forklarer forskerne at lysspektret avslørte spor av silisium, jern og kalsium - grunnstoffer det finnes rikelig av i jorda.

– Mange har helt opp til nå tvilt på om kulelyn i det hele tatt finnes. De gir seg antakelig med dette., sier Samset.