Da kometen Lovejoy stupte inn i Solens korona 15. desember 2011, satt solforskerne igjen med unike teleskopbilder fra hendelsen.

– Kometen gikk gjennom et område av solens atmosfære som vi ellers ikke kan observere fordi satellittene våre ville ha smeltet. Dessuten er det vanskelig å se noe fordi det ikke kommer særlig mye lys fra dette området, forklarer dr. Karel Schrijver ved Lockheed Martin Advanced Tecnology Senter til Science Magazine, i et intervju som er gjengitt av BBC.

– Lovejoy ga oss en unik tilgang til Solens atmosfære og magnetiske felt, som vi ellers ikke ville ha fått.

Unik overlevelse

På bildene fra NASA ser vi at Lovejoy flyr inn i Solens atmosfære med en hastighet på 600 km i sekundet. Kometen består av is og støv, og når den treffer koronaen møter den temperaturer på opptil to millioner grader Celsius. Faktisk er kometen så stor at den kommer ut igjen på andre siden og overlever i to dager etter nærkontakten før den til slutt blir revet i stykker av Solens gravitasjon.

– Vi har observert omtrent 1600 solstreifende kometer. Ingen andre har kommet ut igjen av koronaen etterpå, forteller Schrijver.

Alle disse kometene har blitt oppdaget av SOHO-satellitten, som Pål Brekke ved Norsk Romsenter var nestleder for i seks år. Til NRK.no forklarer han hva som skjedde når Lovejoy entret atmosfæren (Se video øverst i artikkelen):

– Det er egentlig ikke kometens hale som beveger seg, men de ladde gassene i halen som «limer» seg til Solens magnetfelt mens kometen går på tvers av strukturene i atmosfæren, sier Brekke.

Kan forutse romvær

Ved å studere disse bildene, har forskerne for første gang hatt mulighet til å lære mer om egenskapene til Solens magnetiske felt. Det er nøkkelinformasjon når det gjelder å forstå hvordan solvindene oppfører seg, og forutse kraftige eksplosjoner som slynger partikler ut i verdensrommet.

– Magnetfeltet styrer formen på alle strukturer vi ser i solens atmosfære. Enkelte ganger kan de bli ustabile og koble seg til hverandre, da utløses kraftige eksplosjoner, forklarer solforskeren.

– Av og til ryker magnetfeltet, da slynges både magnetfelt og gass ut fra Solen. Noen ganger i retning Jorden, da får vi ekstra kraftig nordlys.

Disse solstormene kan forårsake stor skade på satellitter og vår teknologiske infrastruktur på Jorden. Jo mer kunnskap vi har om Solens magnetfelt, desto bedre kan vi varsle fremtidige solstormer.

Forskerne håper også at denne kunnskapen kan gi oss svar på hvordan solen atmosfære varmes opp til flere millioner grader.

Århundrets komet på vei?

Allerede i november i år kan solforskerne imidlertid få en ny mulighet til å følge en solstreifende komet på «nært hold».

Kometen Ison har ifølge astronomer potensial til å bli «århundrets komet», da den har en anslått størrelse på minst 3 km i diameter. NASA-forsker Don Yeomans påpeker imidlertid at kometer har en historie på seg for å være svært uberegnelige.

– Ison har potensial til å leve opp til forventningene, men den kan også skuffe fullstendig, sier han i en artikkel på NASAs nettsider.

Hvis kometen overlever nærkontakten med Solen i slutten av november, kan det hende den dukker opp igjen like lyssterk som Månen. Ison vil i Norge være synlig med det blotte øyet fra november til januar.