Lavalag tyder på massivt asteroidebombardement

I perioden fra 3,8 til 1,8 milliarder år siden ble Jorda truffet av rundt 70 asteroider som var minst like store som den som utrydda dinosaurene.

Erlend Lånke Solbu journalist i NRK

søndag 29. april 2012 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskerne tror at enkelte av nedslagene i arkeikum-perioden frigjorde nesten 500 ganger så mye energi som det som drepte dinosaurene. (Illustrasjon: Don Davis, NASA)

I samarbeid med:

Denne saken er produsert av NRK.

Asteroider

Små, faste himmellegemer som beveger seg i ellipsebaner rundt Solen, de fleste mellom Mars og Jupiter.

Den første, Ceres, ble oppdaget av den italienske astronomen Giuseppe Piazzi 1. jan. 1801. (Ceres er senere klassifisert som dvergplanet.)

Siden den gang er det observert og beregnet baner for mer enn 250.000 asteroider, hvorav ca. 208.000 har fått nummer, og ca. 15.000 har fått navn.

Asteroider som krysser jordbanen kalles Apollo-asteroider. Ca. 1500 er kjent til nå.

Man mente tidligere at asteroidene var rester etter en eksplodert planet. Nå tror man at de ble dannet samtidig med de store planetene som flere små kloder. Senere har enkelte kollidert og blitt brutt opp i mindre deler.

(Kilde: Store norske leksikon)

For 65 millioner år siden landa en asteroide på Yucatan-halvøya i Mexico. Den etterlot seg et krater på mer enn 180 kilometer i diameter, og forårsaka sannsynligvis K-T-utryddelsen - den som tok knekken på dinosaurene.

Dette er langt fra første gang noe lignende har sett, nå viser ny forskning at 70 minst like store asteroider traff Jorda i løpet av tidsepoken arkeikum.

_________________________

Les hele saken på NRK.no