Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter at nye teknikker ble tatt i bruk i planetjakten, har vi fått jevnlige oppdagelser av kjempeplaneter rundt fjerne stjerner. Omtrent alle er gassgiganter, og ofte eneste planet rundt stjernen.
Men nå har NASAs rombaserte Kepler-teleskop oppdaget et skikkelig planetsystem, komplett med seks planeter som ikke er mye større enn jorda.
Kepler-11 med seks nyoppdagete planeter. Denne illustrasjonen viser Kepler-sondens observasjon august i fjor, da flere av planetene krysset solskiven samtidig. Bilde: NASA/Tim Pyle.
Det nyoppdagede planetsystemet rundt dvergstjernen Kepler-11 har en rekke planeter av relativt liten størrelse, som går i bane tett opptil hverandre. Dette gjør planetfunnet unikt.
- Av de seks planetene er de mest massive potensielt lik Neptun og Uranus – men de tre planetene med minst masse er ulikt alt vi har i vårt solsystem, sier Jonathan Fortney, assisterende professor i astronomi og astrofysikk ved University of California, Santa Cruz, i en pressemelding.
Planetene dimmer stjernelys
Romteleskopet oppdaget planetsystemet ved å måle korte perioder hvor stjernelyset dimmes. Dimmingen skjer når planetene kretser foran stjernen og dermed skygger for lyset.
Hvor mye stjernen dimmes, kan fortelle oss hvor stor planeten er, og tiden mellom hver gang den passerer over solskiva viser omløpstiden.
Analyser av små variasjoner i omløpstid, forårsaket av tiltrekning mellom planetene, hjalp også forskerne til å beregne planetenes masse.
- Ikke bare er dette et enestående planetsystem. Det viser også at dette er en effektiv ny metode for å måle planetmasse, sier Daniel Fabrycky, UC Santa Cruz, som ledet analysene i bane-dynamikk.
Planetene i Kepler-11-systemet og vårt eget solsystem går begge i baner i stort sett samme plan. Bilde: NASA/Tim Pyle.
Solnære planetbaner
De fem innerste planetene varierer fra 2,3 til 13,5 ganger Jordas masse, med omløpstid fra 10 til 47 dager – som betyr at de går i baner tettere til Kepler-11 enn vår innerste planet Merkur er til sola.
Den sjette, større planeten er lenger vekk fra stjernen, men likevel nærmere enn nest innerste planet Venus i vårt system. Den har en omløpstid på 118 dager.
Siden den er lenger unna de andre planetene, kan det ikke registreres noen målbar variasjon i omløpstid, så massen til den sjette planeten er ukjent.
Kloder av stein, vann og gass
Ved hjelp av masse og radius har forskerne også beregnet planetenes tetthet, som alle er mindre enn Jordas. Tettheten gir en pekepinn om hva klodene består av.
- Det ser ut som de to innerste for det meste er vann, muligens med et tynt lag av hydrogen og helium-gass, som en slags mini-Neptun, sier Jonathan Fortney.
Annonse
- Planetene lenger ut har tetthet mindre enn vann, som tyder på hydrogen-helium-atmosfærer.
- Planetene er en blanding av stein og gass, muligens med vann, supplerer Jack Lissauer ved NASAs Ames Research Center, en av hovedforfatterne bak rapporten som er publisert i Nature.
- Steinmaterialet utgjør det meste av planetenes masse, mens gass utgjør det meste av volumet.
Uventet atmosfære
Tilstedeværelsen av hydrogen-helium-atmosfærer er uventet, fordi slike lette atmosfærer skulle ha kokt vekk forlengst fra slike små, solnære planeter.
Disse atmosfærene tyder på at systemet ble dannet for relativt kort tid siden.
Samme baneplan
De indre planetene gikk neppe i så tette baner opprinnelig, men ble dratt innover fordi de ble bremset av friksjon i gass-skiven rundt planeten, mener Fortney.
Alle seks planeter går i bane i omtrent samme plan, i likhet med vårt eget solsystem. Det kan tyde på at den rådende teorien om planetdannelse - fra skiver av gass og støv rundt en sentral stjerne - er riktig.
- Planetenes felles baneplan i vårt solsystem ga støtet til denne teorien i første omgang, og nå har vi et annet godt eksempel, sier Daniel Fabrycky.
Referanse:
Jack J. Lissauer, Daniel C. Fabrycky et.al: A closely packed system of low-mass, low-density planets transiting Kepler-11 Se sammendrag
