Vil den røde kjempestjernen Betelgeuse eksplodere som en supernova i 2012, slik nyhetsmeldinger har varslet? Neppe, men stjernen er et syn på vinterhimmelen likevel.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik kan Betelgeuse se ut på nært hold. Illustrasjonen er laget med den kunnskap vi nå har. De ytre lagene av den røde kjempestjernen strekker seg like langt ut som mellom planetene Mars og Jupiter i vårt solsystem. (Illustrasjon: European Southern Observatory, utsnitt, se lisens)
Den australske astrofysikeren Brad Carter har klart å sette i gang en internasjonal mediestafett ut fra en melding om at den røde kjempestjernen Betelgeuse i stjernebildet Orion kan eksplodere i 2012.
Det er forsåvidt sant, men som originalmeldingen fra det australske nettstedet news.com også siterer ham på, så kan det like gjerne skje om en million år.
Av teksten fremgår det at kjempestjernen Betelgeuse eksploderer i 2012 og forvandler seg til en supernova som lyser så kraftig at det kommer til å se ut som om vi har fått enda en sol.
Troverdigheten er tilsynelatende i orden, for Brad Carter er fra University of Southern Queensland i Australia. Og nå har mediestafetten nådd danske Berlingske tidende (B.T.) via amerikanske Huffington Post.
Ikke noe belegg for påstand
Videnskab.dk sender spørsmålet videre til Brad Carter per e-post, og avventer svar fra den andre siden av jorden. I mellomtiden hjelper de danske astrofysikerne Christoffer Karoff og professor Steen Hannestad fra Institut for Fysik og Astronomi på Aarhus universitet oss med å kaste lys over saken.
– Det er ikke noe belegg for å si at Betelgeuse eksploderer neste år. Det eneste man kan si, er at Betelgeuse vil eksplodere i løpet av en million år. Så sannsynligheten for at den vil forvandle seg til en supernova i 2012, er en milliondel, sier Karoff.
Sjansen for at vi kommer til å oppleve den begivenheten i vår levetid, er altså svært liten.
– Men den er tross alt større enn sannsynligheten for å vinne i lotto, sier Karoff og ler.
Usikre målinger av avstand og masse
Dette bildet av Betelgeuse er tatt med European Southern Observatorys Very Large Telescope, og viser at stjernen har en utstrakt atmosfære,. (Foto: ESO, se lisens)
På papiret har astronomene god kontroll på hvor gamle ulike stjerner blir, hvilke som vil eksplodere i en supernova, og når.
En stjernes levetid er nemlig i høy grad knyttet til massen. Jo tyngre en stjerne er, jo raskere vil den gjennomleve livssyklusen sin. Tunge stjerner, som Betelgeuse, ender livet med en supernovaeksplosjon, hvor kjernen kollapser, mens de ytre lagene blåses av.
En forutsetning for å kunne beregne en stjernes levetid, er altså å kunne bestemme massen. Det kan astronomene gjøre med stor presisjon for stjerner som befinner seg i nærheten – men usikkerhetene er store for fjerne stjerner som Betelgeuse.
Astronomenes målinger anslår at stjernen befinner seg 650 lysår unna, men målingen har en usikkerhet på 20 prosent. Når man ikke kjenner avstanden med større presisjon, kan man heller ikke si nøyaktig hvor tung stjernen er – man kan bare regne seg frem til at stjernens masse ligger mellom 15 og 20 ganger solens masse.
– Konsekvensen er at man ikke kan si nøyaktig når stjernen vil eksplodere, bare at det vil skje i løpet av en million år, påpeker Karoff.
Australsk astrofysiker: Det er en misforståelse
Den australske astrofysikeren Brad Carter er enig med Karoff. Han forklarer per e-post at B.T.s artikkel mer eller mindre er en kopi av en artikkel som har sirkulert rundt i internasjonale medier den siste tiden, som i høy grad feilsiterer ham.
Journalisten bak den opprinnelige artikkelen ringte ham opp for noen uker siden og ba om bakgrunnsinformasjon omkring supernovaer. Carter forklarte villig vekk og brukte Betelgeuse som et eksempel på en stjerne som er nådd til sluttfasen av livet sitt, og som før eller siden vil bli til en supernova.
Annonse
Han ble dypt frustrert da han et par dager senere så journalistens artikkel om de to solene. Han uttrykker ergrelsen i bloggen sin:
«Dessverre siterer journalisten bak artikkelen meg helt feil, og gir inntrykk av at jeg er kilden til en spådom om at Betelgeuse vil eksplodere som en supernova i nærmeste framtid, dessuten med en falsk referanse til 2012. (…) Den måten de har beskrevet det på, lyder ærlig talt mest som en scene fra Star Wars,» skriver Carter.
Den sanne historien om Betelgeuse
Betelgeuse utgjør venstre skulder i stjernebildet Orion, som er best synlig på vinterhimmelen. (Foto: Hubble/ESA/NASA)
B.T.s artikkel foregår altså i fantasiens verden, og det er synd og skam, når den virkelige historien om Betelgeuse er så fantastisk som den er, forteller Christoffer Karoff.
Allerede nå er Betelgeuse verdt et blikk på nattehimmelen, for selv om den er en olding blant stjernene, er den stadig funklende klar og utgjør skulderen i det markante stjernebildet Orion.
Med en så prominent plass på stjernehimmelen vil vi garantert oppdage det når stjernen eksploderer som en supernova.
– Når den indre kjernen kollapser, vil det gå omkring ett døgn før de ytre lagene blåses av, noe som vil få stjernen til plutselig å blusse kraftig opp og sende ut et lys som er virkelig skarpt. Her fra jorden vil stjernen bli så klar som fullmånen, men vil fortsette å lyse fra et punkt på himmelen. Stjernen vil lyse så kraftig at man vil kunne se den ved høylys dag, forteller Karoff.
Supernova vil sende fra seg nøytrinoer og tyngdebølger
I tillegg til å være et vakkert syn, som man kan se med det blotte øyet, vil det også være et fantastisk studieobjekt for alle astronomer og kosmologer, siden eksplosjonen vil levere to eksotiske ting: nøytrinoer og tyngdebølger.
Det forteller professor i kosmologi Steen Hannestad fra Institut for Fysik og Astronomi på Aarhus universitet.
– Hele 99 prosent av energien fra en supernova kommer i form av nøytrinoer. Partikkelstrømmen varer bare i få sekunder, men i den perioden sendes det ut mer energi enn fra alle andre stjerner i hele det synlige universet til sammen, forteller han.
Det som gjør nøytrinoene fra Betelgeuse så spennende, er at de kommer fra stjernens kjerne.
Annonse
– Nøytrinoene kan derfor avsløre om supernovaens kjerne er en nøytronstjerne eller et sort hull, sier Hannestad.
Håper på supernova etter 2014
Et annet fenomen som forskerne håper på å observere, er de mystiske tyngdebølgene.
Tyngdebølgenes eksistens ble forutsagt av Albert Einstein i 1916, men det er først i det siste tiåret at man har utstyret som skal til for å kunne observere dem. (Se boks).
Tyngdebølger er svingninger i tid og rom som ifølge den generelle relativitetsteorien blant annet oppstår når masse blir akselerert eller et objekt endrer form – som for eksempel når en kjernen i en stjerne kollapser, noe som sjelden skjer helt symmetrisk.
– En asymmetrisk kollaps vil produsere tyngdebølger, hvor man til å begynne med vil få et kraftig svingende signal som så dør ut, forteller Hannestad.
Tyngdebølger er aldri blitt observert direkte, men man vet at de finnes fordi man kan se at dobbeltpulsarer sender ut energi på en måte som bare kan forklares med tyngdebølger.
– Når Betelgeuse eksploderer som en supernova, vil vi med det rette utstyret kunne observere tyngdebølger direkte. Det ville være fint hvis Betelgeuse først eksploderer etter 2014, siden vi på det tidspunktet får nytt og bedre tyngdebølgeutstyr, sier professor Hannestad.
(De første avsnitt av artikkelen er endret av forskning.no for tilpasning til norske forhold. Red.anm.)
