Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: NASA)
Fakta om kometer
Kometer er små himmellegemer av is og støv som beveger seg i sterkt elliptiske baner rundt solen. Kometene stammer fra de ytterste delene av solsystemet, langt forbi Pluto, antageligvis fra en sfærisk sky, Oorts sky, cirka en tredjedel av veien til den nærmeste stjernen, Alpha Centauri. Eksistensen av Oort-skyen er imidlertid ikke blitt bekreftet ved direkte observasjoner.
Nye simuleringer antyder at solen vår var en grådig krabat i det tidlige universet. Den snappet nemlig opp kometer fra nabostjerner som var mindre og dermed hadde mindre tyngdekraft.
Det forteller Naturenews på bakgrunn av en studie utført av en forskergruppe ved Southwest Research Institute i Boulder, USA.
Formålet med studien var å undersøke årsaken til den store overfloden av kometer i den ytterste delen av solsystemet.
Hvem savner 394 milliarder kometer?
Kometene i solsystemet vårt befinner seg for det meste mellom 5 000 og 100 000 ganger så langt vekk fra solen som jorden, i et område som kalles Oorts sky.
Noen, som Halleys komet, passerer imidlertid av og til forbi det indre solsystemet.
En innflytelsesrik modell for hvordan solsystemet ble dannet forutsier at omkring seks milliarder kometer i Oort-skyen er «hjemlige». Men ifølge Naturenews anslår noen astronomer at det finnes omkring 400 milliarder kometer, og den forskjellen har hittil vært umulig å forklare.
Den nye studien viser imidlertid at de mange kometene kan være dannet omkring andre stjerner først.
Da gass, støv og is begynte å samle seg i kometer var solen vår muligens stor nok til å snappe opp noen fra nabostjernene.
Ingen ny teori
(Illustrasjon: NASA)
Teorien er ikke ny. I 1990 konkluderte et forskningsprosjekt imidlertid med at solen ikke var sterk nok til å gjøre dette, men siden den gang er datamodellene blitt forbedret.
Den nye modellen tar utgangspunkt i dannelsen av stjerner i en stjerneklynge. Den antyder at etter cirka tre millioner år begynner kometene å finne banen sin rundt stjernene, samtidig med at de forskjellige solsystemene blir skilt fra hverandre.
I den etterfølgende perioden tyder modellen på at solen var i stand til å tiltrekke nok kometer fra forbipasserende stjerner til å forklare det høye antallet i solsystemet i dag.
Modellen er imidlertid usikker, og flere astronomer påpeker overfor Naturenews at det fremdeles ikke er utenkelig at alle kometene faktisk er dannet innen solsystemets egen rekkevidde.
H. F. Levison, M. J. Duncan, R. Brasser, D. E. Kaufmann, Capture of the Sun’s Oort Cloud from Stars in Its Birth Cluster, Science, Published Online June 10, 2010.
