Et norskutviklet instrument sender nå data fra månen. Målet er ny kunnskap om hvordan planetsystemet ble til.
EspenEggenjournalist
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den 22. oktober i år tok en rakett av fra India. Oppgaven var å plassere den drøyt ett tonn tunge satellitten Chandrayaan i bane rundt månen.
Også norske forskere deltar i prosjektet, som er den første måneekspedisjonen i Indias historie.
Et instrument utviklet av Universitetet i Bergen, i samarbeid med to forskningssentre i Europa, sender nå data tilbake til jorden.
Instrumentet befinner seg ombord i satellitten, som går i bane omlag 100 kilometer over månen.
- Kald og humpete
"Dette er de første dataene som er mottatt fra SIR-2 instrumentet. Man ser her langs en stripe på måneoverflaten (100 meter bredde, 124 km lengde). Lyse farger representerer intensitet av reflektert lys ved respektive bølgelengder (y-akse). Disse stripene settes sammen til et todimensjonalt bilde etter hvert som satellitten passerer omløp for omløp rundt månen. (Foto: UiB)"
- Det var en kald og humpete tur. Nå har vi slått på instrumentet, og alt ser bra ut, sier førsteamanuensis Kjell Ullaland ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB, til På Høyden.
De første dataene fra instrumentet ble registrert den 21. november. Målet er å få ny kunnskap om opprinnelsen til planetene i solsystemet.
"Dette bildet er tatt med et Terrain Mapping Camera (TMC) ombord Chandrayaan. Kamerat klarer en oppløsning ned til 5 meter. Her er blant annet det 117 kilometer vide Moretus-kratret knipset. (Foto: Wikimedia commons)."
Hvis alt går etter planen, skal Chandrayaa-satellitten observere jordens nærmeste nabo i to år.
Landet på Månen
Det delvis norskeutviklede instrumentet ombord er ett av tre ESA-instrumenter (ESA er en forkortelse for Den europeiske romorganisasjonen).
Det dreier seg om et såkalt spektrometer, som bærer navnet SIR-2. Instrumentet er laget for å registrere infrarød stråling.
Hensikten er å observere reflektert, infrarødt sollys fra måneoverflaten. Dette kan fortelle noe om mineralsammensetningen i månens ytterste lag.
- For første gang får vi en grundig kartlegging av hele måneoverflaten over et vidt spektralt område, skriver UiB i en pressemelding.
Hektiske dager
Det er alltid knyttet stor spenning til om utstyr som sendes opp i verdensrommet vil virke som det skal.
"Bildet er tatt ved det indiske romsenteret ISRO (Mission Control Room). 19. november. Yngve Skogseide (gult ID-kort) var til stede fra UiB. Mannen med gul er Urs Mall, som er vitenskaplig leder for SIR-2 instrumentet. (Foto: UiB)"
Universitetet i Bergen sendte også en av sine egne forskere til India i forbindelse med oppskytingen.
Spesielt hektisk ble det den første testdagen, da det bare var én time til å sjekke satellittens tilstand, før den smatt bak månen igjen.
Annonse
- Det første som måles er satellittens helsetilstand. Det vil si om utstyret er i orden og om det er riktig strøm, spenning og temperatur i instrumentet. Testene viste at utstyret oppfører seg som forventet, sier stipendiat Yngve Skogseide til På Høyden, som er UiB sin nettavis.
Landet på Månen
Chandrayaan-satellitten hadde også med seg et ubemannet månelandingsfartøy. Fartøyet landet i nærheten av månens sørpol den 14. november, og skal blant annet lete etter spor av vann.
