Da 700 fjerne galaksehoper ble undersøkt, oppdaget forskerne at galaksehopene er på full fart mot et spesifikt område av universet.

Dette stedet ligger mellom stjernebildene Seilet og Skytten og er lenger unna enn vi kan se med teleskop.

Galaksehopene beveger seg med en fart på så mye som 1000 kilometer per sekund. Det er mer enn 30 ganger jordas hastighet rundt sola.

Forskerne tror ikke at det er ett enkelt objekt som drar galaksehopene til seg. Mengden og spredningen av galaksehopene for stor til det.

Bevegelsen er også raskere enn det som skapes av den mørke energien som gjør at universet utvider seg. Kanskje er galaksehoprushet et bevis på teorien om universets inflasjon.

Kosmologisk inflasjon

For rundt 13,7 milliarder år siden ble universet, slik vi kjenner det, til i the Big Bang. Kort tid etter hadde universet en periode der dagens fysiske lover ikke gjaldt.

Forskerne tror at universet da utvidet seg raskere enn lysets hastighet. Denne tiden kalles for inflasjonsperioden.

Dermed ble noe av materien som ble dannet dratt mer enn 13,7 milliarder lysår unna. Lyset fra denne materien har ennå ikke nådd oss, og dermed kan vi ikke se den.

Gigantisk singularitet?

Alexander Kashlinsky ved NASAs Goddard Space Flight Center i Maryland i USA, er astronomen bak den nye oppdagelsen. Han er ikke sikker på hva som har slik tiltrekningskraft på galaksene.

- Jeg vet ikke om jeg ville kalle det for materie, sier Kashlinsky til nettutgaven til New Scientist.

– Det kan være en gigantisk singularitet.

En singularitet er et punkt der størrelsene som brukes til å måle gravitasjonsfeltet blir uendelige. Slike størrelser er for eksempel bøyningen i romtid og materiens tetthet. Forskerne antar at slike punkter finnes inne i for eksempel svarte hull.

Utfordrer dagens teorier

- Signalet Kashlinsky og kollegene hans har funnet virker robust og tydelig, og kan vanskelig være skapt av systematisk feil, noe vi ofte er bekymret for i forbindelse med denne typen analyser, sier Hans Kristian Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitet i Oslo.

Eriksen forsker på bakgrunnsstrålingen i universet som er igjen etter the Big Bang. Den forteller hvordan universet var tidligere.

- Stemmer resultatene, viser de tydelig at den kosmologiske standardmodellen har problemer, og det er alltid spennende, sier Eriksen.

Men heller ikke han er sikker på hva som forårsaker massetilstrømmingen av galaksehoper.

Gigantiske strukturer

- Kanskje fantes det noe som trakk på vår lille bit av universet under den såkalte inflasjonsfasen, og effekten av det har blitt synlig i dag i form av en slik bevegelse, sier Eriksen.

Muligens var det et universelt felt med struktur på større skala enn vårt synlige univers i dag, som utgjorde initialbetingelsene til dagens strukturer. Uansett kan det se ut som om det er strukturer i universet på enorme skalaer.

- Dagens standardmodell kan vanskelig forklare disse uten betydelige modifikasjoner, avslutter Eriksen.

Nå skal bevegelsen til hele 1500 galaksehoper undersøkes for å finne mer ut om den mystiske galaksestrømmen.