Den 18. juli meldte TV2 at “et underlig lys har fått flere østlendinger til å lure de siste nettene. Spekulasjonene har variert fra værballong til UFO på sommervisitt.”

Knut Jørgen Røed Ødegaard fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo kunne imidlertid forklare forundrede innbyggere i Vestby - som hadde filmet det hele på video - at det ikke var verre enn planeten Mars.

60 000 år

I disse dager er det nemlig Mars som er nattens stjerne. Årsaken er at Jorda og Mars kommer nært hverandre, slik at vi kan se Den røde planeten som et svært lyssterkt objekt på himmelen.

Herfra og utover i september blir det lettere enn noen gang å se planeten med det blotte øye.

Det er nesten 60 000 år siden sist avstanden mellom Jorda og Mars var så liten som den vil være 27. august i år.

Ikke siden steinalderen

I tillegg til å være en unik mulighet for amatørstjernekikkere, er dette også grunnen til at en liten horde med romsonder er på vei ut mot naboplaneten i disse dager.

Mars og Jorda har ikke hatt så god kontakt siden steinalderen, og en tilsvarende mulighet til å studere planeten fra bakken vil ikke finne sted før i år 2287.

For hver natt som går nå, viser Mars seg tydeligere, og henger like over horisonten, mot sør, like etter solnedgang.

Polkalotter

- Det er mildt sagt bemerkelsesverdig. Jeg så på Mars selv i går kveld. Den er virkelig synlig, og blir stadig mer lyssterk. Vi vil se den klarere og finere enn vi noensinne tidligere har opplevd og noensinne igjen vil få oppleve! sier Røed Ødegaard.

Han forteller at norske amatørastronomer med ikke alt for avansert utstyr allerede har sett de hvite polkalottene og andre landskapstrekk på Mars.

Tar innersvingen

Bakgrunnen for det hele er at jordkloden tar innersvingen på Mars i August. Naboene Mars og Jorda har ikke helt runde, men litt avlange baner rundt Sola, og derfor varierer minsteavstanden mellom planetene.

For eksempel varierer avstanden fra Sola til Jorda fra 146 til 152 millioner kilometer.

Hver 26. måned tar jordkloden innersvingen på Mars mens planetene surrer i sine baner rundt Sola. Hvert 15. til 17. år skjer dette samtidig som Mars er nærmest Sola. I år sammenfaller dette med at Jorda er så langt fra Sola som den kan komme, slik at planetene kommer enda litt næmere hverandre.

Mest glitrende

Den 27. august klokka 11:51 norsk tid, er Mars og Jorda nærmest hverandre, og Den røde planeten kommer til å være det mest glitrende objektet på stjernehimmelen (Venus er ikke oppe, og månen er ny).

Faktisk vil den skinne kraftigere enn Jupiter har gjort i vinter.

Denne dagen passerer planetene hverandre med en avstand på 55 760 000 kilometer, eller 0,3727 AU (1 AU er avstanden fra jorda til sola).

Best sikt fra sør

Ulempen med det hele er at Mars kommer til å stå lavt på himmelen. Det betyr at uroligheter i lufta kan gjøre planeten uskarp i kikkerter. Det aller beste vil være å se på Mars fra sørligere breddegrader.

- Gjennom de siste 200 åra har forskerne benyttet disse sjeldne tilfellene til å prøve å observere overflaten på Mars. På denne måten har man klart å finne ut mye om planeten, og denne gangen kommer Mars enda nærmere. Dette er en unik mulighet for folk med kikkerter til å se detaljer på Mars, bortsett fra i Nord-Norge hvor planeten vil være uklar.

Mars ligger ganske lavt, like over horisonten, så du kan ikke se den om det er høye trær eller bygninger i veien.

- Den ligger litt høyere i Sør-Norge enn i Nord-Norge, hvor den ligger veldig lavt mot sør. Ser du den med bare øynene blir det ingen forskjell, men med kikkert vil du oppleve at bildet blir utvisket om du står for langt nord, sier Røed Ødegaard.

IFO

- Når Mars står så lavt over horisonten og det er klarvær, så blir det gjerne veldig kraftig uro i lufta, og da blir Mars eller andre lave himmelobjekter stående og flimre, forklarer Ødegaard.

Det var dette som var bakgrunnen for UFO-alarmen i juli, og Røed Ødegaard ser ikke bort at planeten kan komme til å forårsake flere UFO-meldinger den nærmeste tida.

- Men det er jo en IFO. Det er rart det der, det er ikke så mye IFOer på TV, sier han og flirer.

Marsmenn i kikkerten?

De fleste av oss har sluttet å tro på intelligente, grønne marsboere, men vi tror det finnes en mulighet for at primitive encellede organismer kan ha levd, eller fortsatt lever under overflaten et sted.

Siden 1960-tallet har satellitter og romsonder som har landet på planeten sendt tilbake bilder av et ørkenlandskap med sanddyner overstrødd med steiner og merket av krater og tørre elveleier.

Forskningsmessig er ikke denne begivenheten så viktig, men en armada av romfartøy er på vei mot Mars i dette øyeblikk. De utnytter at planeten er så nært Jorda. Sondene vil nå fram til Mars fra 1. juledag og utover i januar.

- Slik sett kan vi si at dette er veldig viktig for forskningen. Sondene leter etter spor etter liv, eller etter forutsetninger for liv på Mars. De skal også undersøke hvor vannet befinner seg, og hvor mye vann det er. Dette kommer til å gi veldig fascinerende og spennende resultater på nyåret, sier Røed Ødegaard.

Sand og støv

Planeten Mars har en diameter som er halvparten så stor som jordens, og den har bare en tiendedel av jordens masse, men den er likevel den planeten vi kjenner som ligner mest på vår egen.

Mars kalles Den røde planet fordi den er dekket av rustrød sand og støv. Planeten har kanskje en gang hatt en tettere atmosfære og flytende vann, og er den mest spennende i Solsystemet for de som leter etter spor av primitivt liv utenfor Jorda.

Når den kommer nært oss, slik den gjør denne måneden, er det mulig å se merker på overflaten, polare iskalotter og til og med tynne skyer og frost på planeten - men du trenger et teleskop.

Været bestemmer

Været kommer til å spille en viktig rolle for hva vi kan se - både været her på Jorda, og på Mars, hvor støvstormer kan gjøre det vanskelig å se overflaten.

Sist gang Mars passerte relativt nært Jordkloden, i 2001, raste en sandstorm over hele planeten i månedsvis.

Lenker:

Astronomi.no: Mars nærmere enn på 60 000 år
Institutt for teoretisk astrofysikk: De ni planetene: Mars
NASA: Bilder fra Mars

Alle foto: NASA