På vei ut av Melkeveien med en hastighet på 4,3 millioner km/t

Forskere har aldri sett en stjerne som beveger seg raskere.

Unnslipningshastighet

Den minimumshastighet et objekt må ha for å unnslippe et himmellegemes gravitasjonsfelt.

For Jorda og Månen er unnslipningshastigheten henholdsvis 11,2 og 2,4 kilometer i sekundet ved overflaten, mindre høyere opp.

Unnslipningshastighet omtales ofte som den parabolske hastighet, eller i russisk litteratur som den annen kosmiske hastighet.

Ved beregning av unnslipningshastigheten tas det ikke hensyn til atmosfæremotstand og andre himmellegemers tyngdekraft.

(Kilde: Store norske leksikon)

Noen stjerner er mindre heldige enn andre stjerner, og en av de mer uheldige har fått navnet US 708.

Hvis det går an å snakke om at stjerner har flaks eller ikke, har US 708 trukket det korteste strået. Den svært raske stjernen blir beskrevet av en internasjonal forskergrupper, og artikkelen er publisert i Science.

På vei ut

Denne stjernen er på vei ut av vår galakse i en forrykende fart. Stjernen kalles en HVS, som står for Hypervelocity stars eller på norsk: en hyperrask stjerne. Dette er stjerner som har nådd hastigheten som skal til for å unnslippe vår egen galakse.

Hvis en rakett skal skytes opp fra jorda, må den ha stor nok hastighet til å motvirke tyngdekraften som trekker den ned. For å unnslippe jordas tyngdekraft må raketten oppnå rundt 40 000 kilometer i timen for å komme seg ut i verdensrommet.

Dette høres kanskje mye ut, men er småplukk i forhold til hastigheten som trengs for å forlate selve galaksen. Forskere har tidligere kalkulert galaksens unnslipningshastighet til omtrent 2,2 millioner kilometer i timen, som er rundt 0,2 prosent av lysets hastighet.

Sorte hull

Men hvordan oppnådde denne stjernen en slik astronomisk hastighet?

Forskerne prøvde å regne seg bakover fra der stjernen ble observert, for å finne ut hvor og hvordan stjernen startet sin heseblesende tur.

Selv om forskere aldri har sett en stjerne som har så stor hastighet, er det tidligere blitt observert stjerner som har stor nok fart til å forlate Melkeveien.

Teorien er at disse stjernene begynner som stjernepar. Dette er to stjerner som går i bane rundt hverandre i midten av et solsystem.

Slik kan et sort hull i midten av en galakse se ut. Det sorte hullet skaper ekstreme tyngdekrefter(Grafikk: NASA)

Hvis dette stjerneparet er i nærheten av det supermassive sorte hullet som ligger i midten av vår (og andre) galakser, kan stjernene bli fanget av den ekstreme tyngdekraften.

En av stjernene kan bli låst fast i bane rundt det sorte hullet, mens den andre stjernen blir utsatt for en slynge-effekt. Stjernen rives ut av banen med tvillingstjernen på grunn av tyngdekraften fra det sorte hullet, og oppnår voldsomme hastigheter etter å ha blitt slynget rundt det sorte hullet.

Eksplosiv utkasting

Men da forskerne rekonstruerte banen til US 708, viste det seg at det var lite sannsynlig at stjernen kom fra sentrum av galaksen. Stjernen er også ganske liten og passer ikke inn med de andre utkastede stjernene som har blitt observert.

Forskerne mener dermed at en eksplosjon kan stå bak de enorme hastighetene. De tror at US 708 også var i et stjernepar, hvor den ene stjernen endte sitt liv i en gigantisk supernova. Dette er blant de mest energirike hendelsene i universet.

Forskerne tror at US 708 fungerte som en donor til søsterstjernen. Som du kan se i videoen over, sugde supernovastjernen til seg store mengder masse fra US 708. Dette skal ha gitt US 708 en voldsom rotasjonshastighet, som forskerne også observerte ved den hjemløse stjernen.

Dette ga mer brennstoff til den gigantiske eksplosjonen som skal ha slynget US 708 av gårde.

Kollisjoner mellom galakser kan også føre til at stjerner blir kastet ut, og Melkeveien og Andromedagalaksen kommer sannsynligvis til å kollidere om drøyt fire milliarder år.

Referanse

S. Geier mfl: The fastest unbound star in our Galaxy ejected by a thermonuclear supernova. Science, mars 2015, doi: 10.1126/science.1259063. Sammendrag

Powered by Labrador CMS