Verdens største radioteleskop skal bygges på to kontinenter, Afrika og Australia. Er delingen bare et politisk kompromiss etter årelang konkurranse, eller gir den faglig gevinst?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Over: Se film om Square Kilometre Array (SKA)
I seks år har Sør-Afrika og Australia knivet om å få Square Kilometre Array (SKA), et gigantisk anlegg med tusenvis av radioantenner.
De vil gi forskerne 50 ganger mer følsomt blikk ut mot radiobølgene fra kosmos.
- Med disse antennene kan radioastronomene se strålingen fra universets barndom, da de første stjernene og galaksene ble formet, sier Per Lilje. Han leder Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
Skarpsynt i Sør-Afrika, vidsynt i Australia
Nå har deltakerne i dette internasjonale prosjektet bestemt seg for at Sør-Afrika skal få de største anleggene som gir de skarpeste radiobildene i kortere bølgelengder.
De mest langbølgede radiostrålene skal fanges opp i Australia og New Zealand. Disse strålene gir et videre utsyn og en større oversikt over den kosmiske radiohimmelen.
Men gir det noen gevinst for forskerne å dele prosjektet på to kontinenter?
Fra krigsradar til astronomi
Per Vidar Barth Lilje (Foto: UiO)
- Delingen er nok politisk motivert, sier Lilje.
– Sør-Afrika har en fin beliggenhet, men det har nok vært viktig å få Australia med på laget, både for pengenes og fagets skyld.
- Australia og Storbritannia har nemlig en lang tradisjon for radioastronomi, helt tilbake til etter 2. verdenskrig. Da ble militær radarforskning nyttig også for astronomene, fortsetter han.
Hovedkvarteret til SKA ligger da også på University of Manchester i Storbritannia, og skal i år flytte inn i helt nytt hovedkvarter nær det historiske radioobservatoriet ved Jodrell Bank rundt tre mil sør for Manchester.
- Men også Sør-Afrika har et sterkt fagmiljø for radioastronomi, understreker Lilje.
Forskere for Sør-Afrika
Store skålantenner skal bygges i Karoo-halvørkenen i Sør-Afrika for å fange inn radiostråling fra universets barndom. Antennene er også så følsomme at de kan fange opp eventuelle radiosignaler fra fremmede sivilisasjoner rundt fjerne planeter i andre solsystemer. (Foto: (Illustrasjon: SKA))
De to rapportene fra hovedkvarteret i Manchester denne våren tyder på at innspurten mellom konkurrentene ble svært tett og nervepirrende.
Annonse
16. februar leverte en internasjonal gruppe uavhengige forskere sin utredning. SKA Site Advisory Committee (SSAC) innstilte på Sør-Afrika.
Grovt sett talte vitenskapelige og tekniske argumenter for dette valget. Stedet der anlegget skal bygges ligger på rundt 1300 meters høyde. Dette gir mindre turbulens og dermed mindre forstyrrelser av radiosignalene.
Anlegget ligger dessuten i den store, øde Karoo-halvørkenen, med minimal radiostøy fra elektriske apparater. Lokale lover skal sikre at slike forstyrrelser heller ikke kommer i framtida, selv om det i 2010 var bekymringer for at oljeselskapet Shell ville flytte inn i området for å utvinne olje av skifer.
Også strømforsyningen talte for Sør-Afrika. Radioteleskoper suger megawatt, og strømmen er både billigere og lettere tilgjengelig ved anlegget i Karoo enn i Australia, sier rapporten til SSAC.
Løft for hele Afrika
Australia scorer derimot høyere på sikkerhet, både politisk og økonomisk. Afrika er et mer urolig område med sosiale motsetninger, og selv om Sør-Afrika er ganske stabilt, skal antennene spres ut over et enda større område enn Karoo-ørkenen.
Noen antenner vil ligge så langt unna som Ghana og Kenya, og på øyene Madagaskar og Mauritius i Det indiske hav.
Den sør-afrikanske ministeren for vitenskap og utdanning, Naledi Pandor, mener da også at SKA-prosjektet er en drivkraft for sosial, økonomisk og menneskelig utvikling over hele Afrika.
Delt løsning fordel i startfasen
Men selv om forskerne i SSAC valgte Sør-Afrika, bestemte utrederne i Manchester seg for en delt løsning. Deres rapport kom tre måneder seinere, 20. mai.
I den første fasen kan det være en fordel å bygge videre på anleggene som allerede er bygget i Sør-Afrika og Australia, argumenterer SKA Siting Options Working Group (SOWG).
Når den virkelig store utbyggingen av antenner etter planen starter i 2018, vil det ikke ha noe å si at løsningen er delt, hevder SOWG.
Annonse
Kostbart, men viktig
I kjerneanlegget i Karoo-ørkenen vil de store skålantennene stå tett. Men de fjerneste antennene vil ligge mange hundre kilometer unna, i andre afrikanske land, blant dem Kenya, Ghana, Madagaskar og Mauritius. (Foto: (Illustrasjon: SKA))
Riktignok vil delt løsning kreve dobbelt opp av kostbare dataanlegg som skal analysere signalene fra antennene. Prisøkningen vil likevel ikke bli større enn den totale usikkerheten rundt hva hele anlegget vil koste, sier rapporten.
Og det blir ikke billig. Når anlegget står ferdig i 2024, vil det ha kostet rundt 11 milliarder norske kroner, hvis rammene holdes.
- Ennå er ganske få land med i SKA-samarbeidet. Det er viktig at USA og flere land i Europa kommer med for å sikre finansieringen, mener Lilje. Han opplyser også at Norge ikke er med i SKA-samarbeidet.
- Dette teleskopet vil åpne for et nytt utsyn innen hele bredden av radioastronomien, avslutter Per Lilje.
