Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Supernovaen 2012AW nær galaksen M95 i stjernebildet Løven, framhevet med loddrett linje på hver side. M95 er nær nedenfor til venstre. Strålene fra utenfor venstre kant av bildet er det mye kraftigere lyset fra planeten Mars. (Foto: Nik Szymanek, via YouTube-video)
Den internasjonale astronomiske union bekrefter nå i et telegram datert 20. mars at en supernova er funnet i en relativt nært melkeveisystem, galaksen Messier 95 (M95).
Supernovaer er gamle stjerner som eksploderer fordi de kollapser, og nye kjernefysiske energiprosesser plutselig tennes.
En supernova kan i noen døgn stråle ut like mye lys som resten av melkeveisystemet den tilhører. Derfor har astronomene håp om at den snart kan bli synlig i selv mindre teleskoper.
Funnet av amatørastronom
Supernovaen ble ifølge telegrammet funnet av den italienske amatørastronomen Paolo Fagotti den 16. mars. I nettene som fulgte ble den fotografert av stadig flere amatørastronomer.
Siden har blant annet japanske astronomer klart å måle spekteret, altså fargesammensetningen i lyset til supernovaen, som har fått betegnelsen 2012aw.
Dette spekteret viser at supernovaen er nær maksimal styrke, og at den er av type IIP. Det betyr at de voldsomme kjernereaksjonene i supernovaen nå produserer tyngre grunnstoffer, byggesteiner som også var nødvendige for å lage liv på jorda.
I øst på kveldshimmelen, nær Mars
Supernovaen ligger i galaksen M95, et melkeveisystem som ligger i stjernebildet Løven. Løven stiger nå på østhimmelen i vårkveldene.
Nederst i Løven gløder planeten med sitt blekrøde lys, og viser vei. M95 ligger nå nemlig bare en grad, to månediametre, fra Mars.
Og mot M95 vil altså astronomene i dagene som kommer rette sine kraftige teleskoper.
M95 er langt fra jorda, i en hop av galakser som ligger rundt 38 millioner lysår fra oss. Det er relativt nær til en galakse å være, men alt for langt unna til at en eventuell supernova kan gjøre skade på jorda.
Ingen fare
Selv Betelgeuse, den røde kjempen i Orions venstre skulder, ville heller ikke kunne gjøre skade, selv om den bare er 643 lysår unna oss.
Betelgeuze kan nemlig også eksplodere som supernova, i morgen eller om mange millioner år.
Den vil da lyse sterkere enn fullmånen, og kunne sees midt på høylys dag. Men glimtet av kortbølgende gammastråler som eventuelt kunne skadet livet på jorda, vil ikke treffe jorda, fordi Betelgeuse har en rotasjonsakse som peker i en annen retning.
