Et nytt bilde av fjerntliggende galakser er offentliggjort. Aldri før har galakser så langt unna blitt knipset ved hjelp av ultrafiolett lys.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hubble-info lagt til
I denne artikkelen er det etter publiseringstidspunktet lagt til informasjon om romteleskopet Hubble.
Vaktsjef, forskning.no, kl 18:57, 12. oktober.
Det kan være lett å føle seg liten ved å se på bildet som nylig er sluppet fra forskningsorganisasjonen ESO (European Organisation for Astronomical Research in the Southern Hemisphere).
Mot den sorte bakgrunnen som utgjør det uendelige verdensrommet, er det tett i tett med ørsmå små prikker.
Hvert av disse små lyspunktene viser seg å være hele galakser, akkurat som vår egen Melkeveien.
Ukjente verdener
Hver av galaksene, som bare er som knappenålshoder på bildet, kan romme hundrevis av milliarder av stjerner.
Legg så til at hver av disse milliarder på milliarder av stjernene kan ha sitt eget solsystem, med planter, måner og andre himmellegemer. Det er som om bildet begynner å leve sitt eget liv.
Hva slags mystiske og ukjente verdener kan ikke skjule seg bak hver eneste av de små prikkene?
Universets barndom
Svaret på det siste spørsmålet får vi trolig aldri.
De mest fjerntliggende galaksene på bildet befinner seg nemlig 12 milliarder lyser fra jorden, altså en uoverstigelig avstand for oss mennesker.
Faktisk har det ultrafiolette lyset (UV-stråling) brukt så lang tid på å nå jorden, at det viser hvordan denne delen av universet så ut bare to milliarder år etter Big Bang.
Dermed er dette de mest fjerntliggende galaksene som noensinne er fotografert fra jorden ved hjelp av ultrafiolett stråling, ifølge en pressemelding fra ESO.
Milliard ganger svakere
Bildet ble tatt ved La Silla-observatoriet i Chile. For de teknisk interesserte er det bygget opp av bølger i U-, R- og B-delen av spekteret.
Forskerne har beregnet at lysinformasjonen er en milliard ganger svakere enn det som det menneskelig øye klarer å oppfange.
Det er tatt i en flittig observert del av universet som kalles Chandra Deep Field South (CDF-S).
Ikke håndholdt kamera
Bildet er satt sammen av flere forskjellige tagninger, noen av dem med en eksponeringstid på 40 timer.
Annonse
På bildet ser man også enkelte stjerner, som hører til i vår egen galakse Melkeveien.
Målet til forskerne er å forstå mer av hvordan galaksene ble til og utviklet seg. Studien er ikke publisert.
Hubble fotosjef i verdensrommet
Mens European Southern Observatory kan vise frem de mest fjerntliggende galakser fotografert fra jorden, er det likevel et stykke igjen til romteleskopet Hubbles fotomeritter.
Denne høyst spektakulære fotografen står bak det aller dypeste portrett av det synlige universet som noensinne er tatt i menneskehetens historie - kalt Hubble Ultra Deep Field (HUDF).
På HUDF vises de første galaksene som oppsto fra den såkalte skumringssonen, tiden like etter Big bang da de første stjernene varmet opp igjen det kalde, mørke universet.
- Hubble tar oss med et steinkast unna selve Big bang, sa Massimo Stiavelli, lederen for HUDF-prosjektet, fra Space Telescope Science Institute i Baltimore, i en kommentar til det ekstreme motivet.
Lenke:
Høyoppløselige versjoner av ESO-bildet - og pressemelding fra ESO