Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi lever under en sint sol. Litt før klokka 22 onsdag kveld skjøt stjerna en ny kjempeladning av gass og partikler i vår retning. Smellet var ett av de 20 kraftigste de siste 25 årene.
- Den nye gasskyen raser mot jorda med en fart på 6,8 millioner kilometer i timen, skriver Pål Brekke i en pressemelding. Dette er nesten like raskt som mandagens storm, som hadde en svimlende hastighet på 7,7 millioner kilometer i timen.
Dette betyr at den geomagnetiske stormen vil være over oss i løpet av natt til fredag, og vi kan ha både trøbbel og moro i vente.
Nordlys og kortslutninger
Her nede på bakken er det på nytt fare for at elektronikk og kraftlinjer kan skades, og satellittene skjelver nok litt der oppe under himmelen. Det er også nye muligheter for at nordlyset dukker opp langt nedover på kontinentet.
For astronautene på romstasjonen betyr den nye eksplosjonen flere timer i skjul i den russiske Zvezdamodulen, den mest strålingssikre delen av anlegget.
Det er spesielt viktig å passe seg når stasjonen suser forbi polområdene. I tillegg er den store robotarma parkert. Den har nemlig elektronikk som lett kan skades av partikkelregn.
Fremdeles i hardt vær
Samtidig som vi har nye stormer i vente, er vi heller ikke helt ferdig med den gamle. Magnetfeltet i den store gasskyen som har skyllet over planeten det siste døgnet har snudd.
Feltet vender nå mot syd, og går dermed stikk motsatt av jordas eget magnetfelt. Dermed har vekselvirkningene mellom de to økt en hel masse, og sist natt strakte nordlyset seg plutselig helt ned til Danmark.
- Men vi har vært veldig heldige, mener Brekke. Til nå har solas raseriutbrudd stelt i stand forbausende få vanskeligheter for oss mennesker.
De tyske luftfartsmyndighetene har redusert trafikken med ti prosent, og det er meldt om noen mindre problemer med radiokommunikasjonen rundt polene. Satellitten Kodoma er ikke helt seg selv, men japanerne tror de skal kunne få den tilbake i drift. Ellers har vi stått han av.