Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Lysglimtet var så kraftig at de digitale kameraene ble overeksponert, og flekken fikk de karakteristiske stripene ut til siden. (Foto: SOHO, NASA)"
- Eksplosjonen er den nest kraftigste på 11 år, og er mange, mange ganger større enn de som har gått av i løpet av de siste dagene, sier Paal Brekke på telefon fra NASAs Goddard Space Flight Center.
Dessuten er den rettet rett mot jorda.
Det betyr at flere svære bølger av partikler og stråling vil skylle over planeten i timene og dagene som kommer.
Lys og radiotrøbbel
- Lyset er det første som treffer, sier Brekke. Det bruker bare åtte minutter på å nå oss, og UV-lys og røntgenstråler fra utbruddet skaper allerede radioblackout i de områdene som vender mot sola. Det betyr at en rekke radiokommunikasjonsutstyr blir slått ut.
Denne gangen har sola også slynget av gårde en kraftig storm av protoner, som begynner å nå fram til oss nå, et par timer etter smellet. Skuren blir stoppet av jordas magnetfelt, men alt som ligger utenfor dette beskyttende skallet kan få problemer.
Partikkelstorm
"Bildet viser gasskyen som brer seg ut fra sola og i retning jorda. Den ser ut som en ring rundt sola og kalles for Halo-CME. Sola er markert med den hvite sirkelen. (Foto: SOHO, NASA)"
- Partiklene suser tvers igjennom satellitter og fartøyer de måtte treffe, sier Brekke. Mannskapet i et romskip på vei til månen ville ha vært ille ute, og kunne ha dødd av stråleskadene, og mange av satelittene er ute i hardt vær. De kan vippes ut av kontroll eller få innmaten svidd. Det kan bety at TV-stasjoner og GPS kan bli slått ut, midlertidig eller permanent.
Heldigvis ligger romstasjonen innenfor jordas magnetfelt, og astronautene der oppe skal ikke være i fare. Men de får likevel ikke lov til å bevege seg utenfor stasjonen så lenge stormen varer.
Gigantisk sky av gass
- Den tredje og siste bølgen som treffer er en gassky, forteller Brekke.
Den bruker et par dager på å nå oss, og når den rammer oss kan den lage strømbrudd og forstyrrelser på telefonnettet.
Statnett her i Norge er temmelig robust, og klarer seg sannsynligvis bra, men innbyggerne i USA, Canada og Sverige kan muligens vente seg strømbrudd. Vi kan dessuten alle få et temmelig spektakulært nordlys.
- Skyen av gass har et eget magnetfelt, og hvis retningen på dette er motsatt av magnetfeltet på jorda, kan vi få nordlys langt nedi Frankrike, sier Brekke. Men er de to feltene likt rettet, blir det minimalt. Vi aner ikke hvilke vei det snur før skyen treffer satelittene våre.
