Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I samarbeid med NRK
Ligeiasjøen på Titan fikk i sommer oppmerksomhet for en lyssterk flekk som kom, ble borte, og kom tilbake igjen.
Nå viser nye bilder fra romsonden Cassini at flekken har vokst markant fra juni i fjor til august i år.
Borte? Titt!
Flekken, som amerikanske forskere har døpt den magiske øya på tross av at de poengterer at det nesten helt sikkert ikke er ei øy, ligger i Ligeiasjøen i Titans nordpolområde.
Bilder fra 2007 viser at det ikke er noe der. På bildene fra juli 2013 dukka den plutselig opp, men da de skulle ta flere bilder i de påfølgende månedene var den plutselig borte igjen.
Nå viser bilder fra agust i år at den ikke bare er tilbake, men at den har vokst:
– Vitenskapen elsker mysterier, og denne gåtefulle flekken er et spennende eksempel på forandringene som skjer på Titan, sier Stephen Wall, sjef for Cassinis radar-gruppe, i en pressemelding fra NASAs Jet Propulsion Laboratory.
Bølger, gass, is, eller noe helt annet
Det er astronomer ved Cornell University og JPL som har jobba med disse bildene, og ifølge dem er det fire forklaringer som foreløpig skiller seg ut som de mest plausible.
Bølger på overflaten av metansjøen kan spille Cassini et puss
Gass fra månens indre stiger opp gjennom sjøen og skaper bobler
Isblokker kan ha løsna fra havbunnen og flytt opp til overflata
Isblokker kan presse andre stoffer opp til overflata
De presenterer også et femte alternativ – det er kanskje det mest spennende:
Noe helt annet og mer eksotisk
Samtidig går de langt i å avvise at det kjedeligste alternativet, feil i dataene, kan være en forklaring.
Forskergruppa mener også at det kan knyttes til at det går mot sommer på Titans nordlige halvkule. Det gjør det nemlig ikke så ofte som vi er vant til – ett år på Titan er 30 år på Jorda.
Ikke nødvendigvis tegn på liv
Jason Hofgartner fra Cornell sier til NBC at det ikke er noen grunn til å knytte funnene opp mot noen form for biologi.
Annonse
– Men på generell basis er det klart at mer energiske prosesser kan gjøre sannsynligheten for at liv kan eksistere på Titan større.
Astrofysiker Øystein Elgarøy sa i juni til NRK at det er overraskende at Titan oppfører seg såpass likt Jorda på tross av at sammensetninga av atmosfæren er så dramatisk annerledes.
— Til tross for at kjemien på Titan er annerledes fra Jordas, så har den mange trekk som ligner når det gjelder geologiske og meteorologiske fenomener. Og andre måner, som for eksempel Jupiters Europa, regnes som et av de mest lovende steder i solsystemet å lete etter enkle former for liv.
Cassini, som ble skutt opp i 1997, kommer til å holde seg virksom i Saturn og Titans nabolag i hvertfall til 2017.