Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Restene etter Tyco Brahes supernova. (Foto: Max Planck-instituttet for astronomi)
Den danske astronomen Tyco Brahe (1546-1601) er en av historiens mest kjente stjerneforskere og regnes som en av astronomiens fedre.
På Brahes tid fantes det ikke teleskoper, så astronomiske observasjoner ble gjort med det nakne øyet og ved hjelp av matematiske beregninger.
Brahe trodde blant annet at sola roterte rundt jorda, mens de andre planetene i solsystemet gikk rundt sola, med jorda som universets sentrum.
Likevel klarte han å forske seg frem til en stjernekatalog med over tusen stjerner, og han beregnet banene til himmellegemer med stor nøyaktighet.
En ny stjerne
Kvelden den 11. november 1572 så Brahe et nytt lys på himmelen, i stjernebildet Kassiopeia. Lyset ble observert av astronomer over hele Europa.
Helt siden Aristoteles’ tid hadde forskerne antatt at stjernene var uforanderlige og evige. Mange astronomer mente derfor at det nye lyset på himmelen skyldtes endringer i månens sfære. Det kunne ikke ha noe med stjernenes evige sfære å gjøre.
"Tyco Brahe oppdager den nye stjernen. Illustrasjon fra en lærebok i astronomi fra 1884."
Men Brahe beregnet at det lysende objektet lå mye lenger unna enn månen. Det måtte være noe så uvanlig som en nyfødt stjerne!
Derfor kalte Brahe stjernen for en Stella Nova (latinsk for ny stjerne) og publiserte resultatene i en bok året etter. Denne forskningen etablerte Brahe som en av datidens fremste astronomer og utfordret det gjeldende verdensbildet.
Lysekko
Brahes nyfødte stjerne var egentlig en stjerne som holdt på å dø, nemlig en supernova. Selv om det er mer enn 400 år siden supernovaen eksploderte, har lyset fra den nå blitt funnet igjen.
Den danske astronomen og hans samtidige så lyset som kom rett fra smellet. Men lyset fra supernovaen spredte seg i alle retninger og reflekteres av områder med mye interstellart støv.
Astronomer ved Max Planck-instituttet for astronomi i Heidelberg i Tyskland har funnet dette såkalte lysekkoet fra Brahes stjerne.
Ved å studere det reflekterte lysets spektrum og plassering på himmelen, klarte de å beregne opphavet til lyset, og fant ut at det tilhørte den historiske supernovaen.
Type 1a
Tyco Brahes stjerne viser seg å være en supernova av typen 1a. De dannes når små, tette stjerner som kalles for hvite dvergstjerner, eksploderer.
Annonse
"Illustrasjon av Tyco Brahe (1546-1601)."
Supernovaer av type 1a gir fra seg en bestemt mengde lys som er lik for denne typen. Derfor brukes de til å beregne avstanden til fjerne galakser.
Det er blant annet gjennom slike målinger at forskerne oppdaget at universet utvider seg med større hastighet enn de fysiske lovene tilsier. Kraften som på mystisk vis utvider universet kalles for mørk energi.
Nå kan restene etter Tyco Brahes supernova være med på å øke forståelsen av både type 1a-supernovaer og mørk energi. Kanskje vil stjernen være med på å utfordre vårt etablerte verdensbilde igjen?
