Da Nick Hoffmann ved Melbourne universitetet i Australia studerte bilder fra det infrarøde kameraet på romsonden Mars Oddysey, fant han flekker på overflaten av Mars som var mellom 20 og 40 grader varmere enn omgivelsene.

Temperaturen så ut til å være den samme enten det var natt eller dag, enten sola skinte direkte på flekkene eller ikke.

Ild og is

Den enkleste forklaringen på dette, forteller Hoffman til New Scientist, er at flekkene er is, dannet gjennom at aktivitet i jordskorpa slipper ut vanndamp. Et lignende fenomen finnes på Ross Island i Antarktis, der vulkanen Mount Erebus slipper ut damp i omgivelser som er nesten like tørr og kald som på Mars. Kulda gjør at dampen stivner til is og former enorme rør eller piper - tårn som kan bli ti meter høye.

Lignende fenomener finnes ikke noe annet sted på jorden, og det er ingen som har sjekket om disse istårnene har noen beboere i form av bakterier eller andre mikroorganismer. På jorda finnes det liv på steder som har enda verre klimatiske forhold enn i dette møtet mellom ild og is. Det gjør at astrobiologer har håp om at det kan finnes liv på Mars også, selv om klimaet på den røde planeten er så hardt at is dukker opp som varme flekker på kartet. Nettopp derfor kan det være lurt å bosette seg i slike istårn hvis man har ambisjoner om å overleve på Mars.

Isen vil både beskytte mot ultrafiolett stråling og holde den verste kulda ute. Dessuten finnes disse flekkene på kartet i Hellas-bassenget, som ligger temmelig lavt i terrenget. Dette betyr at trykket fra atmosfæren blir tyngre, og kan gjøre at isen muligens smelter nå og da - slik den gjør på Mount Erebus, mener Hoffman.

Mysteriet snart løst

Vi får muligens vite hva disse flekkene er så tidlig som neste år. Da viser nemlig værvarslingen for Mars at skydekket kommer til å klarne over Hellas-bassenget. Dette gjør at det blir mulig å ta bilder av bakken der nede med noe annet enn IR-kamera, og det kan bli mulig å få fotografert istårnene - hvis de da finnes.

Istårnene vil være greie å få øye på, ettersom den lave tyngdekraften på Mars kan gjøre at de kan bli opptil 30 meter høye, og de i tillegg bokstavelig talt vil være hvite flekker mot den mørke bakken.

Disse spekulasjonene er nye takter fra Hoffman, som tidligere har kommet med kalde dusjer til de som har håpet på å finne liv på Mars. Hoffmans hypotese har vært at “kanalene” på Mars nok ikke er forårsaket av erosjon fra vann, men av snø laget av karbondioksyd.

Hoffman hevder dog ikke at hans nye teori står i konflikt med den gamle, og mener at neste omgang med utforskning av Mars-overflaten bør konsentrere seg om de stedene der det er størst sjanse for å finne vann. Vann er det størst sjanse for å finne ved de gigantiske istårnene, som dessuten ville være ypperlige landemerker.

Vi kan altså få svaret på Hoffmans spørsmål ganske raskt. Selv om noen av oss selvfølgelig håper på at istårnene skal vise seg å være iglooer for marsboere.