Kometer tilbringer størsteparten av sitt liv i kalde og mørke omgivelser helt ytterst i vårt solsystem, men av og til stuper de inn mot den varme Sola. Gasser og is fordamper fra kometene, og drar med seg støv som legger seg som en tåke rundt kometkjernen.

Stråling og partikler fra Sola dytter stoffet utover, og komethalen er dannet. En komethale kan være over 100 millioner kilometer lang, og tåken, som kalles komaen, kan være 100 000 kilometer i diameter - mens selve kjernen bare er noen kilometer stor.

Faretruende nær

Kometen Bradfield har nettopp tatt en farlig nær sving forbi Sola, uten å bli brutt opp av Solas gravitasjonskrefter. Mange kometer brytes opp når de kommer nær vår brennende stjerne. På det nærmeste var kometen godt innenfor Merkurs bane. Merkur er Solas nærmeste nabo.

Fortsatt er det ikke mulig å se kometen fra Jorda fordi den er for nær Sola og blir blendet bort av det kraftige lyset, men solobservatoriet SOHO har hatt fin utsikt. Kometens haler har vist seg flere ganger større enn Sola, og det er ikke lite når du tenker deg at det er plass til 109 jordkloder tvers over solskiva.

Morgenhimmelen

Kometen kommer til å bli synlig på vår nattehimmel fra rundt 24. april. På sørligere breddegrader vil man også kunne se to andre kometer, nemlig Linear og Neat. Linear kan også bli synlig på nordlige breddegrader tidlig om morgenen rundt samme dato.

Kometen Bradfield ble oppdaget av en veteran innen kometjakt, William Bradfield fra Australia, 23. mars i år. Denne mannen har tidligere oppdaget 18 kometer siden han startet å sveipe skumringshimmelen med sitt hjemmelagede teleskop.

Du kan lese mer om kometer i artikkelen Solsystemets skitne snøballer

Lenker:

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO: Kjempekomet ved solen
SOHO: Comet Bradfield coming into view
BBC: Comets to put on morning sky show

Bildet i ingressen viser kometen Kohoutek og ble tatt i 1974. (Foto: NASA)