For 50 år siden tok amatørstjernekikkeren Leon Stuart bilde av et lysglimt på månen. Siden den gangen har astronomene kranglet om hva fotografiet egentlig viser.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bonnie Buratti fra NASA tror det dreier seg om et asteroideslag. Hun har nemlig studert nærbilder av måneoverflata, og funnet et ferskt krater på akkurat riktig sted.
Krater funnet
For å få til et lysglimt som tilsvarer blinket på Stuarts film, må det dreie seg om en 500 000 tonns eksplosjon, kanskje forårsaket av en asteroide med diameter på 20 meter. Krateret fra en slik kræsj ville ikke synes fra jorda, men burde dukke opp på bildene til romsonden Clementine, som suste rundt månen i 1994.
Og ganske riktig. På samme sted som lysglimtet ble fotografert i 1953 finnes det et temmelig ferskt krater med akkurat passe størrelse. Blekt skrot fra månens indre ligger strødd i en 1,5 kilometer bred ring rundt nedslagspunktet.
Hva er egentlig ferskt?
"Et sted mellom 900 og 1 200 kilometer brede steinklumper suser rundt i rommet med enorm fart - og en bane som ligger nær Jorden."
Fargen tyder på at krateret er helt ferskt, mener Buratti, som også påpeker at treffpunktet ligger foran på månen (i fartsretning altså), hvor det er mest sannsynlig at en asteroide ville treffe. Astronomen Peter Brown fra universitetet i Western Ontario er likevel ikke særlig imponert.
- Når det gjelder månen aner vi jo ikke hva ferskt betyr. Det kan like gjerne dreie seg om 20 millioner år, sier han til New Scientist.
Smell på jorda eller på månen?
Brown mener at Leon Stuart rett og slett fotograferte en meteor som brant opp i jordas egen atmosfære, foran månen. Det er nemlig mye mer sannsynlig enn et nedslag der oppe, til tross for at meteoren i så fall må ha kommet inn nøyaktig rett mot kamera.
Lukkertiden til Stuart var nemlig et halvt sekund, som er temmelig lenge i fotosammenheng, og det er ingen tegn til bevegelse i lysglimtet.
I følge beregningene er kræsj i 500 000-tonnklassen svært sjeldne på månen, og har Buratti rett er det fare for at anslagene må revurderes. Foreløpig har Brown og flere andre astronomer større tro på sannsynligheter enn på krateret til Buratti, så det ser ikke ut til at siste ord er sagt i saken.
Det aller mest fascinerende er kanskje at en fyr for 50 år siden trykket på utløseren i kameraet sitt, akkurat i det ett eller annet lysfenomen materialiserte seg på den lille delen av himmelen han hadde i fokus.
