Den nylige oppdagelsen av en asteroide som beveget seg gjennom vårt solsystem og som ville kunne komme meget nær Jorden har satt søkelyset på studier av disse og andre himmelobjekter som beveger seg i vårt solsystem.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
ESAs Infrared Space Observatory (ISO) er en satellitt som har vist at det kan være så mange som to millioner asteroider større en én kilometer i diameter i området som er kjent som “asteroidebeltet” (se figuren nedenfor).
"Denne fremstillingen viser hvordan asteroidefamiliene følger banene. Amor-asteroidene krysser banen til Mars, men ikke Jordens. Det er Apollo- og Aten-asteroidene som kryssen Jordens bane. Sistnevnte bruker mesteparten av sin tid på innsiden av Jordens bane, og krysser den bare såvidt før den forsvinner inn mot sola igjen. (Illustration: Medialab / ESA 2002)"
Gravitasjonskrefter fra de ulike planetene kan trekke asteroider ut av sin bane slik at de “faller” inn mot Solen. Dermed kan de komme til å krysse Jorden bane og i verste fall kollidere med vår klode.
Rester av planetdannelsen
Planetene i vårt solsystem ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Asteroidene antas å være restene som er igjen av planetdannelsen, og svever fremdeles i begrenset belte mellom Jupiter og Mars.
"Haugton-krateret i Canada. (Foto: Photo: NASA, Haughton-Mars Project 2001)"
Det er en rekke kratere på Jorden som skyldes treff av asteroider. Et av dem er Haugton-krateret i Canada som ble dannet for 23 millioner år siden. Mange kratere er i dag dekket av hav eller skog, og er mer eller mindre erodert bort.
Det er flere indikasjoner på at dinosaurenes utryddelse ble fremskyndet på grunn av en asteroide som traff Jorden på Yucatan-halvøya utenfor Mexico-kysten.
Ikke bare asteroider…
Det er ikke bare asteroider som kan treffe Jorden. Kometer er også en trussel. ESAs romsonde Rosetta skal jakte på en komet og faktisk slippe et landingsfartøy som for første gang skal lande på en komet i fart.
"En komparativ fremstilling av forskjellige asteroider. (Illustrasjon: Observatoire de Paris)"
Dette kan gi oss unik ny kunnskap om kometer og om slike objekter var med på å så liv på Jorden.
Sjansene for at Jorden treffes av en komet er også uhyre liten, men muligheten er der. Dette fikk vi se et eksempel på da kometen Shoemaker-Levy 9 kolliderte med planeten Jupiter i 1994.
Både ESA og NASAs romteleskop (Hubble Space Telescope), samt store teleskoper på bakken fikk tatt spektakulære bilder av denne unike kollisjonen.
"To kometer observert i det de suser inn i Solens atmosfære med korte mellomrom 1. og 2. juni 2000. (Foto: SOHO/LASCO (ESA & NASA)"
Flere hundre kometer oppdages hvert år der de fleste trekkes mot Solen på grunn av dens kraftige gravitasjonskraft. Disse kalles “solsneiende kometer” (sungrazing comets) og de fordamper fullstendig i Solens varme atmosfære.
SOHO har slått alle rekorder og har til nå oppdaget 650 kometer, noe som gjør at satellitten går inn i historiebøkene. Det er det såkalte LASCO-instrumentet på SOHO som har gjort disse oppdagelsene, et instrument som var designet for å studere utblåsninger fra Solen. Oppdagelsen av slike kometer var derfor en stor bonus.
