Seth Shostak er astronom tilknyttet SETI-instituttet i California. Han er på Norgesbesøk i forbindelse med romdagene 2006 som arrangeres denne helga på Norsk Romsenter i Oslo.

Nytt stort SETI-teleskop

SETI Institute er det største forskningsinstituttet som leter etter signaler fra liv på andre kloder. Deres største prosjekt er byggingen av et nytt stort radioteleskop i California, Allen Telescope Array.

Det skal bestå av 350 skålformede radioantenner, hver med en diameter på litt over seks meter. Ved å kombinere radiosignalene fra disse antennene, vil man kunne simulere et radioteleskop med en hundre meters antenne.

Allen Telescope Array er privatfinansiert og har problemer med å skaffe penger. Men Shostak forteller at allerede til våren skal teleskopet tas i bruk, selv om bare en tiendedel av antennene er klare til bruk.

SETI Institute støtter også et annet prosjekt. Dette leter etter lyssignaler fra fremmede sivilisasjoner ved hjelp av et vanlig optisk teleskop på Lick-observatoriet i California.

En laser-stråle er mer konsentrert og målrettet enn en radiostråle, selv fra en stor radiosender, forteller Shostak. Optisk SETI i motsetning til radio-SETI har blitt en ny retning de seinere årene.

SETI et amerikansk fenomen

SETI står for Search For Extraterrestrial Intelligence, og er et felles navn på flere enkeltprosjekter. Helt fra den spinkle starten i 1960 har SETI hovedsakelig vært et amerikansk fenomen. Seth Shostak tror det skyldes den amerikanske kulturen.

- Amerikanere er mer villige til å starte dristige, langsiktige prosjekter, sier han.

- Kanskje skyldes det at amerikanerne ennå har denne pionerånden. Den amerikanske mytologien er Det ville vesten, der enkeltmennesker kjemper mot elementene og tar farlige utfordringer.

Nøkterne europeere

Seth Shostak har bodd i Holland. En gang han holdt foredrag for et fullpakket auditorium, og spurte om folk trodde det fantes liv på andre planeter, gikk alle hender i været. Men da han spurte om folk var villige til å bruke penger tilsvarende prisen på en kaffekopp i året på å lete etter dette livet, gikk alle hendene ned igjen.

- Jeg spurte dem hvorfor, og de svarte at det er typisk nederlandsk å være nøktern, sier Seth Shostak. Han tror den samme nøkternheten preger andre europeiske land. Storbritannia har mange radioteleskoper, men bruker dem ikke til SETI-lytting.

- Det eneste europeiske landet som har et SETI-prosjekt er Italia. Italienerne har en kultur som ligner på den amerikanske, mener Seth Shostak.

UFO-sekter og SETI

Han har for øvrig et hat-kjærlighetsforhold til UFO-kulturen, som også er utbredt i USA.

En tredjedel av amerianere mener at romskip fra andre planeter herjer på den amerikanske landsbygda, mishandler barn og bortfører sakesløse landsbyboere. Den samme tredjedelen tror at USAs myndigheter har funnet et romskip fra en annen planet, men at regjeringen har klart å holde det hemmelig.

- Jeg skulle likt å tro at den amerikanske regjering var så effektiv, smiler Seth Shostak skjevt.
Han mener UFO-kulten er et uttrykk for religiøs lengsel etter noen der ute som ser oss og bryr seg om oss.

Samtidig er det mange UFO-tilhengere som støtter SETI-instituttet, også økonomisk.
- Det er noen veldig rike som tror at romskip har krasjet på jorda, og jeg har møtt flere av disse folkene. Er villige til å gi noen av pengene sine til oss, så tar vi i mot, ler Seth Shostak.

Framtida for SETI

To faktorer bidrar til å gjøre framtida lys for SETI: raskere databehandling og framskritt i astronomien.

Å analysere radiosignalene krever stor datakraft, forteller Shostak. Det inneholder mange frekvenser, og hver frekvens må studeres for seg. Det er som å lytte til mange hundre millioner radiokanaler samtidig på jakt etter et signal.

Datamaskinene blir raskere og raskere, og det nye Allen Telescope Array vil gjøre det mulig å overvåke utvalgte stjerner oftere.

Lytter vi riktig?

Ett problem er likevel at dataprogrammene lytter etter radiosignaler med en bestemt frekvens i et bredt bånd av støy. Kanskje er det ikke slik fremmede sivilsasjoner sender. Allerede i dag bruker våre mobiltelefoner en annen teknologi som sprer signalet ut over flere frekvenser.

- Jeg får ett spørsmål i uka på e-post om dette, svarer Shostak.
Ville så SETI klart å fange opp slike bredbåndsignaler? Nei, sier Shostak, men tar et lite forbehold.

Italienerne har nemlig tatt i bruk en matematisk metode for å gjenkjenne slike komplekse bredbåndssignaler. Likevel har de problemer. Kommunikasjonsteori sier nemlig at dersom et signal er kodet for maksimalt informasjonsinnhold, vil det høres ut som støy hvis man ikke kjenner koden.

Hvis de fjerne sivilisasjonene er dyktige radiokommunikatører, har vi altså tilsvarende mindre sjanser til å oppdage signalet deres! Shostak er likevel optimist.

- De vet, og vi vet, at hvis de skal sende et signal som andre skal finne, så må de sende en enkel frekvens. Det er som et fyrtårn, uten mye informasjon men lett å finne.

Mer målrettede søk

Det andre store framskrittet for SETI vil komme innen astronomien, mener Shostak. Nye teleskoper vil plukke ut flere jordlignende planeter, og gjøre det lettere å begrense søket.

- I løpet av de neste femti årene vil vi trolig lage lange lister av planeter der vi kan vente å finne liv. Hvis NASA bygger romteleskoper som kan måle spektra fra andre planeter, vil vi også kunne se etter planeter med oksygen i atmosfæren, sier Shostak.

I dag har vi åtte hundre kandidatplaneter, i framtida kan tallet økes til mange tusen, også fordi radiusen for søket kan utvides fra et par hundre til tusen lysår fra jorda, forteller Seth Shostak.

Han utelukker heller ikke muligheten for at fysikken vil oppdage helt nye måter å kommunisere over store avstander på. Slike gjennombrudd vil naturligvis gjøre alle dagens SETI-prosjekter avlegs.

Lenker:

SETI Institute