Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"(Foto: Arne Danielsen, 1999)"
Da sveiper nemlig jorda nok en gang igjennom sporet til kometen 55P/Tempel-Tuttle, hvor millioner av støvpartikler kan bli fallende stjerner.
Meteorene dukker opp hvert år og kalles Leonidene, fordi de ser ut som om de strømmer fra stjernebildet Løven (Leo). I år blir meteorregnet antagelig superkraftig.
Skuffelse i fjor
Hvis du synses alt dette lyder kjent, men ikke kan huske å ha sett noen meteorstorm, er det fordi stjernekikkerne rett og slett bomma litt i fjor.
- Vi hadde alt for høye prognoser for hvor tette støvbåndene var, forklarer astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard. Siden Norge også lå i utkanten av området hvor meteorene skulle være synlige, fikk vi bare se noen få.
meteorstorm
Meteorstorm dannes av stjerneskudd og rusk fra rommet som treffer jordas atmosfære og tar fyr.
Meteorene kræsjer ofte inn i gassmolekylene i lufta med hastigheter rundt 250 000 kilometer i timen, og den enorme friksjonen gjør at både romruskene og lufta begynner å brenne. Selv om de fleste stjerneskudd lages av bitte små partikler, blir gløden så sterk at man kan se den på 100 kilometers avstand.
Til vanlig blir vi truffet av omtrent ti korn i timen, men av og til kommer det en hel bataljon. Da kan flere tusen partikler stupe ned i atmosfæren på en gang. Dette kalles en meteorstorm, og skyldes som oftest kometer.
Når kometene sveiper igjennom solsystemet blir de nemlig varmet opp. De rett og slett smelter litt i solsteiken, og støv og rusk faller av fra overflata. Derfor ligger det fine bånd av småstein og partikler fra forskjellige kometer mellom planetene i solsystemet, og av og til kræsjer altså jorda inn i et slikt spor.
Tidlig opp
I år, derimot, er mulighetene mye bedre, mener Ødegaard, for nå ligger nemlig landet vårt mye bedre plassert.
Det har jo vist seg at det ikke er så lett å love noe når det gjelder Leonidene, men det lønner seg absolutt å følge med tirsdag morgen mellom klokka 04.00 og 06.00.
Slår prognosene til kan man få med seg en meteorstorm uten like, med 400 til 1 000 stjerneskudd i timen.
Det kommer også en sverm mellom klokka 10.30 og 12.30, men den må man være på Svalbard for å se. (Noen fordeler skal man da ha når vintermørket senker seg.)
Siste sjanse
Og dette er siste sjanse på temmelig lenge, forteller Ødegaard. Leonide-kometen nærmer seg nemlig Jupiter på neste rundtur, og den gigantiske planeten vil trekke 55P/Tempel-Tuttle ut av kurs. Dermed kommer det antageligvis ikke noen flere Leonidestormer før i 2098 eller 2131.
Så med mindre du satser hard på nedfrysningsteknologien kan det være en idé å komme seg opp av loppekassa litt tidlig førstkommende tirsdag morgen.
