Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ballongen Super-TIGER sendes opp fra Long Duration Balloon site ved McMurdo-basen på Rossøya ved kysten av Antarktis, 8. desember 2012. (Foto: NASA)
Nylig satte en av ballongene verdensrekord i flytid for tunge vitenskapsballonger. Da Super-TIGER landet 1. februar, hadde den holdt seg svevende siden begynnelsen av desember 2012, litt over 55 døgn.
Kosmisk hagl
TIGER er forkortelse for Trans-Iron Galactic Element Recorder. Super-TIGER måler kosmisk stråling. Dette er atomkjerner, tyngre enn jern, som regner ned fra verdensrommet.
Eller kanskje vi burde skrive hagler istedenfor regner. De har nemlig stor fart, atomkjernene. Tettere opp mot lyshastigheten enn selv den største partikkelakseleratoren, Large Hadron Collider i Genéve, kan klare.
Hvordan har de fått så stor fart? Det er ennå delvis et mysterium. Noen av atomkjernene er slynget ut fra eksploderende stjerner, supernovaer.
Andre har så stor fart at de kanskje har enda mer eksotiske avsendere, for eksempel supermassive svarte hull i sentrum av andre melkeveisystemer eller fjerne gammaglimt, de kraftigste strålesenderne i Universet.
Høy og stor
Super-TIGER-ballongen gjorde nesten tre rundreiser over sydpollandet fra 8. desember 2012 til 1. februar 2013 - over 55 døgn til sammen. Den sirkelformede kursen skyldes sakte synkende luftmasser over sydpollandet. På grunn av jordrotasjonen får de en roterende bevegelse mot urviseren, motsatt av retningen på den nordlige halvkule. Det kalles derfor den antarktiske antisyklonen. (Foto: (Figur: NASA))
Uansett er det viktig å komme høyt opp for å måle den kosmiske strålingen. Når de tunge atomkjernene kolliderer med molekyler av oksygen og nitrogen i jordas atmosfære, brytes de nemlig ned til en skur av lettere partikler.
Derfor fløy Super-TIGER i en høyde av 38 kilometer. Det er nesten fire ganger høyere enn vanlige passasjerfly.
Her oppe er lufta så tynn at heliumgassen i ballongen utvider seg kraftig. Ballongen blir rundt 140 meter bred og 120 meter høy, det dobbelte av høyden til Oslo Rådhus.
Så kan den også bære en last på litt over tre og et halvt tonn. En svak, men jevn vindvirvel over Antarktis sendte tigerballongen ut på en sirkelformet ferd med nesten tre omdreininger om sydpolpunktet.
Ser varmen fra stjerners fødestuer
Samtidig med Super-TIGER fløy også to andre ballonger på kortere ferder: BLAST og EBEX.
BLAST - Balloon Borne Large Aperture Submillimeter Telescope - retter blikket mot områder i vår melkevei der stjerner fødes i skyer av gass og støv.
Teleskopet ser infrarøde varmestråler fra disse skyene, og er spesielt følsomme for hvordan magnetfelt i skyene endrer lyset. Slike magnetfelt kan ha betydning for hvordan skyene av gass og støv trekker seg sammen og lager nye stjerner.
Flere ferder
EBEX-instrumentet sendes opp fra McMurdo-basen 29.desember 2012.
EBEX er har den aller tyngste instrumentlasten av de tre ballongene, på 3600 kilo. Dette instrumentet måler den svake radiostøyen som er ekkoet etter det første store smellet som skapte universet for over 13 milliarder år siden.
Ballongene til NASA ble sendt opp fra et anlegg ved den amerikanske McMurdo-basen på Rossøya, men de har fløyet andre steder i verden også.
BLAST-instrumentet fløy for eksempel vestover fra svenskenes rombase Esrange nær Kiruna sommeren 2005, og landet litt over fire døgn seinere på Victoria Island i Canada.
