Gammaglimt under lupen

Nå har astronomene fått ny innsikt i gammaglimt, etter den ekstremt sterke strålen som skjøt gjennom verdensrommet i våres.

Marianne Nordahl journalist i forskning.no

Publisert 14.09.2008 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den nesten ufattelige sterke stråleutblåsningen - kalt gammaglimt - skjedde nesten 7,5 milliarder lysår fra jorda, noe astronomer regner for mer enn halvveis gjennom hele universet.

Allikevel var fenomenet synlig fra jorda i omtrent 40 sekunder, i følge NewScientist.com.

Men hva var dette sterke gammaglimtet?

En siste lysutånding i en massiv roterende stjernes dødsøyeblikk, kan man kanskje kalle det. Før slike stjerner kollapser og blir til svarte hull, spyr de ut gass-stråler som beveger seg nesten så raskt som lysets hastighet. Gass-spruten sender gammastrålene avgårde.

Gammastrålingen som ble observert 19. mars i år, var pakket inn i gass. Det var fordi denne gassen ble lyst så kraftig opp av varmen i strålene, at forskerne for første gang fikk se detaljene i en slik stråle.

Akkurat dette gammaglimtet, som har fått det klingende navnet GRB 080319B, viste seg altså å være særdeles sterkt. I tillegg kom strålingen direkte i retning mot jorda, og det gjorde at forskerne hadde et godt ståsted for å observere fenomenet.

Historisk demonstrasjon av lys og kraft

- Dette er den første gangen astronomer har klart å se et tverrsnitt av en gammastråle-utblåsning, sier Jonathan Grindlay som jobber ved Harvard-Smithsonian senter for astrofysikk i Cambridge, Massachusetts. Han er med i et internasjonalt forskerteam som studerer GRB 080319B, og han mener hendelsen er svært viktig.

- Denne hendelsen vil hjelpe oss til å finne ut hvordan disse utblåsningene virkelig ser ut, sier han.

Forskerteamet har prøvd ut en rekke modeller, og brukt observasjoner fra et tjuetalls ulike teleskoper for å få best mulig bilde av hvordan utblåsningen skjedde.

Som de første i histrorien til å gjenskape detaljene i et slik gammaglimt, kan forskerne fortelle hvordan de tror det må ha forløpt akkurat før den store stjernen døde og ble et svart hull:

- Først skjøt den døende stjernen ut en svært komprimerte gammastrålesprut, som hadde en bredde på cirka 1 prosent av månens bredde. Så fulgte en mer dempet stråle som var 20 ganger større, forteller forskerne.