I Januar fanget romteleskopet Hubble opp fantastiske bilder av en ellers ganske beskjeden stjerne i vår egen galakse. I stjernebildet Enhjørningen lyste V838 Monocerotis plutselig 600 000 ganger sterkere enn vår egen Sola. Dette skapte en unik effekt; et lysekko.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Idet stjerna lyste opp ble den midlertidig den lyseste stjerna i hele Melkeveien. Lyset fra utbruddet skapte et unikt fenomen som astronomene kaller lysekko.
Plutselig ble nemlig støvlagene som omringer stjerna synlig, idet lyset ble reflektert fra støvskallene.
Nydelig støvsky
Stjerna er for lengst tilbake til mer eller mindre normal lysstyrke, men observasjonene fra Hubble viser oss i fantastiske detaljer hvordan støvskyen rundt stjerneutbruddet ser ut.
Astronomene har ikke observert et slikt lysekko i Melkeveien siden 1936. Lysekkoet fungerer noenlunde på samme måte som når du tar et bilde med blitz i en mørk og uoppdaget hule.
Forskerne tror stjerna har spydd ut støvet som omgir den i tidligere utbrudd.
Lang reise til Jorda
Noe av lyset fra det siste utbruddet skinner først på støvet, og blir så reflektert ned på Jorda. Dette lysets reiserute er altså indirekte, og det ankommer vår del av galaksen flere måneder senere enn lyset som skinner direkte fra selve stjerna.
- Lyset fra utbruddet fortsetter å bli reflektert fra støvet som omringer stjerna, og vi ser stadig forskjellige deler av støvlagene. Hubbles skarpe syn tillater oss å gjøre en astronomisk tomografi av støvet med uovertruffen oppløsning, sier Howard Bond ved Space Telescope Science Institute i USA.
Sammen med sine kollegaer har han regnet ut at stjerna er 20 000 lysår fra Jorda.
Minner om en nova
Utbruddet minner om en nova, som er et mer vanlig stjerneutbrudd. En typisk nova er en vanlig stjerne som dumper hydrogen på en følgestjerne; en kompakt hvit dverg.
I slike tette dobbeltstjernesystemer kan omløpstiden faktisk være på bare noen få timer. Stjernene er så nær hverandre at hydrogenrik masse fra en rød dvergstjerne overføres i store mengder til overflaten av den blåhvite og varme dvergstjerna.
Hydrogenet bygger seg opp til det eksploderer spontant i en kjernereaksjon. Da utvikles det enorme energimengder slik at de ytre delene av stjernen kastes ut i verdensrommet med hastigheter på over 1 000 km per sekund.
Eksplosjonen er så kraftig at stjernens lysstyrke øker fra ti tusen til noen millioner ganger lysstyrken i løpet av et par dager. Deretter svekkes novaen mer eller mindre regelmessig over mange måneder eller flere år til den er tilbake til sin opprinnelige lysstyrke.
Sjeldent utbrudd
Merkelig nok sendte ikke V838 Monocerotis av gårde sine ytterste lag. Isteden vokste stjernas størrelse enormt, mens temperaturen sank ned til samme nivå som en lyspære. Å vokse seg så stor uten å miste de ytterste lagene er svært uvanlig og helt ulikt en vanlig novaeksplosjon.
- Vi har problemer med å forstå dette utbruddet, som har vist en oppførsel vi ikke har kunnet forutsi ut fra vanlige novaeksplosjoner. Det kan være snakk om en sjelden kombinasjon av stjerneegenskaper som vi ikke har sett tidligere, sier Bond.
Annonse
Stjerna er så sjelden at forskerne tror den kan representere et overgangsstadium i en stjernes evolusjon som sjelden er observert. Det runde lysekkoet har nå utvidet seg til å være dobbelt så stort som planeten Jupiter, og astronomene forventer at det kommer til å fortsette å utvide seg etter hvert som lys fra støvlag enda lenger ute til slutt ankommer Jorda.
Forskerne tror det vil være mulig å observere lysekkoet frem til år 2010.
